Har vi igjen fått en blasfemiparagraf?

I Varden 29. november vier Tom Erik Thorsen oppmerksomhet til debatten om SIAN-lederens koranbrenning i Kristiansand. Jeg slutter meg i all hovedsak til sjefredaktørens vurderinger, men ønsker likevel å problematisere én av hans påstander – om koranbrenningens juridiske status.

Thorsen skriver at «det ikke (gir) mening i at politidirektøren roter inn straffelovens paragraf 185 om hatefulle ytringer» med tanke på bebudet bokbrenning. Flere profilerte jurister har også konkludert med at koranbrenning ikke er en lovstridig «hatefull ytring», det vil si at den ikke rammes av straffeloven paragraf 185. Politidirektoratet - muligens med støtte i påtalemyndigheten – synes derimot å mene at en slik «skjending» av Koranen kan være i strid med denne paragrafen.

Et vesentlig problem med paragraf 185 er dens særdeles uklare ordlyd (som ikke gjøres særlig mer forståelig av forarbeidene). Og rettspraksis, etter flere års langt hyppigere anvendelse av bestemmelsen, peker ikke i noen klar retning. Ulike slags ytringer er blitt rammet av denne paragrafen - i en rekke tilfeller rene meningsytringer. Av sistnevnte bør flere betraktes som religionskritiske. Thorsen kan ikke se at koranbrenning kan bryte med paragraf 185 som skal beskytte «noen» mot «hat», «forhånelse», «ringeakt» med mer: «Det må ramme noen bestemte personer. Haugevis av folk kan selvsagt føle seg krenket og rammet av at noen stikker fyr på en bok, men det skal godt gjøres å argumentere for at det rammer akkurat dem personlig. Å være kritisk til en religion er noe helt annet.»

Jeg er redd Thorsen misforstår hensikten med loven. Paragraf 185 er ikke ment å beskytte enkeltpersoner – den skal beskytte grupper. Bestemmelsen gir et særskilt rettsvern til flere angivelig sårbare minoritetsgrupper, blant dem muslimer. Paragraf 185 er ment å motvirke spredning av «hat» og «ringeakt» mot disse beskyttede gruppene.

Hvis Koranen brennes, brennes en bok som betraktes som hellig av en gruppe med spesielt rettsvern. I en kontekst med andre ytringer rettet mot muslimer: Kan ikke brenning av denne boken som symboliserer islam, oppfattes som en ytring som «fremmer hat, forfølgelse eller ringeakt» mot islams tilhengere - muslimer som gruppe? Når et eksemplar av Koranen brennes (altså ødelegges), kan det tolkes som uttrykk for en sterkt negativ følelse overfor islam; det kan dreie seg om raseri, frykt, hat eller forakt (de to sistnevnte omfattes av paragraf 185). Kan ikke da også muslimer, som bærere av islam, bli gjenstand for slike følelser?

Koranbrenning eller tilsvarende «skjending av religiøse symboler» har aldri vært vurdert rettslig opp mot paragraf 185. Likevel vil jeg hevde at rettspraksis, på tross av lovgivers intensjon med denne bestemmelsen, gir holdepunkter for at den kan ramme koranbrenning. Paragraf 185 har nemlig flere ganger i praksis fungert som et blasfemiforbud. Islamkritiske ytringer som «Fordømrade svineri denne satans islam kulten» og «En ideologi som legitimerer predatoradferd hører ikke hjemme her. UT med svineriet» er blitt slått ned på av retten. I flere tilfeller har det dreid seg om ytringer rettet mot både en religion (islam) og en gruppe (muslimer). I praksis er det nærmest umulig å trekke noen tydelig grense mellom «hat» o.l. rettet mot en religion og mot dens tilhengere.

For koranbrenningen er SIAN-leder Lars Thorsen anmeldt for brudd på paragraf 185. Det blir interessant å se om denne saken blir prøvd for retten. Dersom det ender med en fellende dom, vil det være et enda et eksempel på hvorfor paragraf 185 bør avskaffes. Vi har da igjen fått en blasfemiparagraf.

Innlegget er tidligere publisert i Varden.

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet "Fjern 'Rasismeparagrafen'!"