Fem år siden familien Delagha ble tvangsdeportert til Kabul - hvordan har det gått med dem?

Familien Delaghas skjebne

Familien Delagha besto ved utsendelsen av Maria og Belal og de tre barna deres, Samar (8), Sonya (6) og Habib (6 md). De hadde vært tre og et halvt år i Norge og hadde fått aksept for at det var farlig for dem å returnere til hjemprovinsen. Da skulle de egentlig få asyl i Norge, men norsk asylpolitikk henviste dem i stedet til internflukt i Kabul. Utlendingsnemnda (UNE) mente det var trygt nok for dem der.

I Kabul forsøkte Belal å skaffe seg jobb, men det var så vanskelig at ett år etter returen bodde familien fortsatt på ett rom hos Belals søster og svoger og deres fem barn. Belal valgte da å gjøre det han ifølge norske myndigheter ikke skulle gjøre. Han reiste tilbake til hjemprovinsen for å selge huset deres der, så de kunne få et sted å bo i Kabul. På vei hjem igjen forsvant han under mystiske omstendigheter. Det er aldri blitt klarlagt om det var Taliban, som han var truet av, eller røvere som sto bak, men Belal ble erklært død, og pengene for hussalget var borte.

Maria som enke

Maria var nå enke med tre farløse barn, og en støttegruppe for familien ble opprettet i Sandnessjøen. Støttegruppa sendte en omgjøringsbegjæring til UNE og ba om at familien fikk komme tilbake til Norge. Avslag!

En kvinne kan ikke leve på egenhånd i Afghanistan, hun må ha en mannlig forsørger. Svogeren med fem barn var nå forsørgeren hennes, og han verken ville eller kunne ta dette ansvaret. Svogeren sendte derfor bud etter Marias onkel som hadde Taliban-tilknytning og ba ham ta Maria og barna med seg til en provins norske myndigheter hadde sagt var farlig for dem. Maria visste hvilken skjebne som ventet da. Onkelen ville gifte henne bort på nytt og få penger for henne, og han ville beholde barna. Sonya ville ikke få lov å gå på skole, og hun ville bli giftet bort så snart hun var gammel nok. De to guttene ville bli oppdratt i Talibans ånd.

Maria tok en modig beslutning og rømte med barna. Det kunne hun bare gjøre fordi det fantes en støttegruppe i Norge som forsørget dem økonomisk. Hun og barna har siden 2016 levd i skjul for familien deres i Kabul. På tross av lite skolegang som barn er Maria svært ressurssterk, og hun har brukt tiden godt. Hun har tatt eksamen i 8.-12. klasse på egenhånd og bestått opptaksprøve til medisinstudiet på universitetet. Barna har også klart seg godt på skolen. Det så en stund ut som om det skulle være mulig for familien å skape seg en fremtid i Kabul med støttegruppas hjelp. Men så ble alt verre.

Utrygt i Kabul

Et stort bombeangrep utenfor universitetet drepte mange studenter året før Maria skulle starte der. I 2019 har det vært en opptrapping av små selvmordsangrep rundt om i byen. Den trygge gata familien bodde i ble rammet og flere ble drept mens Samar var ute. Maria ble også ranet i en drosje hvor hun i utgangspunktet trodde hun var trygg som kvinne. Fremtiden i Kabul ble stadig mer utrygg, og Maria var i tillegg redd for at når hun ble synlig på universitetet ville det bli lettere for familien å finne dem. Det ble for farlig. Hun ville ut av Afghanistan. Og denne høsten lyktes det for familien å dra til nabolandet Tadsjikistan der de nå er registrerte flyktninger. De håper etter hvert å kunne få beskyttelse i et tredjeland.

Umulig å klare seg

Historien til familien Delagha er ikke enestående. For de returnerte som ikke har en støttegruppe i Norge, går det ofte mye verre. Vi har ikke lenger kontakt med den andre familien som ble returnert fra Sandnessjøen, men ved siste kontakt hadde sønnen på 15 år flyktet alene til Iran, og datteren Zuhel på åtte fikk ikke lenger gå på skole. Hun gikk i samme klasse som Samar i Norge. Hun er nå 13, og vi frykter hun allerede er giftet bort.

Jenters skolegang

Dette står i skarp kontrast til det som skjedde fire dager etter deportasjonen. 10. des. 2014 mottok Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi Nobels fredspris for deres arbeid for barns (jenters) rett til å gå på skole. Malala avsluttet nobeltalen sin med ordene:

«La dette bli siste gangen en jente tvinges inn i et barneekteskap. …

La dette bli siste gangen en jente får høre at utdanning er en forbrytelse og ikke en rettighet.
La dette bli siste gangen et barn ikke går på skole. …
La dette ta slutt med oss.[1]»

 Regjeringen satt i salen og applauderte, og statsminister Erna Solberg uttalte følgende i forbindelse med tildelingen:

- Vi vil gratulere prisvinnerne, og jeg synes det er en velfortjent sak å få pris for. Utdanning for jenter har vært en av mine politiske hjertesaker, og det er en stor sak for denne regjeringen. [2]

Men regjeringens politikk og visjoner ute og hjemme henger ikke sammen. For fortsatt returneres barn i Norge til et liv uten skolegang. Fortsatt returneres afghanske jenter til barneekteskap. Det har ikke tatt slutt, og det er heller ikke politisk vilje til at det skal ta slutt. Men det må ta slutt. Det må begynne her - i Norge. Nå! Så barn og unge kan få skolegang, utdanning og en fremtid. Å gi håp og fremtid er også et fredsprosjekt!

Stopp returene til Afghanistan!

Vi i støttegruppa for familien Delagha kjenner til mange andre afghanske familier og enslige som ikke har klart seg etter retur til Afghanistan. De lever enten i fattigdom og frykt eller rømmer ut av landet igjen. Vi mener derfor at det må bli stopp på returene til Afghanistan så lenge situasjonen der er ute av kontroll. Dette er rett og slett ikke en menneskerettighetsnasjon som Norge verdig.

Gi Maria og barna en fremtid

Vi i støttegruppa har nå holdt liv i Maria og barna i fire år. Uten oss vet vi at skjebnen deres hadde vært brutal. Vi har fulgt mantraet til norske myndigheter og hjulpet dem der de er. Men de kunne ikke overleve der de var. Så nå mener vi at tiden er inne til at norske myndigheter tar over. Familien Delagha er registrerte FN-flyktninger. Det er fullt mulig for Norge å ta dem tilbake som kvoteflyktninger. Norge vil da få en familie som fortsatt snakker norsk og har et norsk nettverk, som er supermotiverte for skolegang og utdanning, som ønsker å stå på egne bein og bidra i samfunnet. De ville også bidra med tre barn til Erna Solbergs nyttårsprosjekt: Å skaffe flere barn i Norge. Vi håper norske myndigheter kjenner sin besøkelsestid.

Styret for støttegruppa for familien Delagha

Anna Ramskov Laursen, styreleder

[1] https://www.nrk.no/nobel/malala-yousafzais-nobeltale-1.12093868 

[2] https://www.nrk.no/norge/solberg-gratulerer-malala-1.11979015