Hans Morten Haugen

55

MIFF som Israels talerør

Conrad Myrland i MIFF mener at israelske skolebøker blir stadig mer preget av forståelse for den andre parten og at det er tillatt å formidle om nakba. Vi er skeptiske til dette og stiller tre spørsmål til MIFF.

Publisert: 5. des 2019

Conrad Myrland kritiserer («Villedende om israelske skolebøker») 28. november kronikken vår som sto på trykk i Dagen 25. november. Han anklager oss for å avspore debatten, og viser en rekke eksempler på palestina-vennlige tekster og bildebruk.

Vi er ikke enige i at vi avsporer. Snarere erkjenner vi tydelig at det er viktig å slå ned på språkbruk i palestinske skolebøker, men mener at det samme må gjelde også for israelske skolebøker. Vi gjengir hovedfunnene i undersøkelsen gjort av palestinske, israelske og USA-baserte forskere, med mandat fra Rådet av Religiøse Institusjoner. Denne viser at israelske skolebøker i de sekulære skolene er relativt sett bedre enn de palestinske skolebøkene, slik også IMPACT-studiene viser.

Myrland får det til å virke som om alt er såre vel med måten israelske skolebøker formidler den israelsk-palestinske konflikten på. Vi erkjenner at vi ikke har full oversikt over hvilke skolebøker som til enhver tid er i bruk i israelske skoler. Vi er de første til å hilse større åpenhet for palestinske perspektiver velkommen. Imidlertid er vi skeptiske til at de israelske skolebøkene er blitt stadig mer forståelsesfulle, slik Myrland ser det.

For det første: Myrland tar ikke høyde for at de israelske myndigheter i 2007 vedtok at enhver tematisering av Nakba – dvs palestinernes «katastrofe» i 1948 - skulle forbys i israelsk skole og som tema i tekstbøker. Statsminister Netanjahu hevdet at det ville være «propaganda against Israel». Mener Myrland at dette forbudet er opphevet? Gitt at Myrland kan dokumentere at relevante myndigheter har opphevet sitt eget forbud, vil vi kunne møte ham i at israelske skolebøker faktisk er blitt mer forståelsesfulle for palestinske forståelsesrammer.

For det andre: I den siste studien av IMPACT (2016) sies det i konklusjonen at i dagens israelske lærebøker verserer det en etnosentrisme og at «…Israel og jøder framstilles som de primære ofrene for krig og vold, og bare responderer på arabisk og palestinsk fiendtlighet.» Mener Myrland at denne selvforståelsen er saksvarende?

For det tredje: Hasbara er en betegnelse på statlig israelsk propaganda, med et eget Departement for strategiske spørsmål. Dette Departementet har også engasjert seg i skolebøker, og vi mener dette omfatter det nevnte forbud mot presentasjon av palestinernes Nakba-fortelling i israelske skolebøker. Synes Myrland at rollen til Departementet for strategiske spørsmål, med en eksplisitt propaganda-funksjon, er akseptabel, med tanke på å etablere dialog og finne en fredsløsning?

Kronikken sto først på trykk i Dagen 5. desember 2019 og er skrevet av Hans Morten Haugen, leder av Sabeels venner i Norge, professor ved VID vitenskapelige høgskole og Jens Olav Mæland, pensjonert sogneprest, har skrevet Glemt av sine egne. Rapport fra de kristnes situasjon i Det hellige land

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
7 dager siden / 1729 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
27 dager siden / 1684 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
27 dager siden / 1262 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
23 dager siden / 1161 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
17 dager siden / 827 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 769 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere