Spaltist i Vårt Land Ragnhild Mestad

Hva nå, Etiopia?

I valget mellom demokrati og fred, så velger de fred, sier mange i Etiopia.

Publisert: 2. des 2019  /  968 visninger.

Fredsprisutdelingen nærmer seg. Utviklingen har gått raskt siden Abiy Ahmed, eller Dr. Abiy som han kalles i Etiopia, overtok som statsminister for halvannet år siden. Allerede da jeg besøkte landet i juni i fjor, hadde han satt i gang så mange og store tiltak at befolkningen sto målløse og så på. Begeistringen var stor, selv om mange allerede da var spente på om han ville lykkes med det store reformarbeidet han hadde satt i gang.

Økt vold

Det sies at det tar to generasjoner for et land å gå fra diktatur til demokrati. For hva er egentlig demokrati?

Det er som om myndighetene i Etiopia ikke har andre virkemidler til å håndtere uro med, enn hard makt. Folk sier at myndighetene først forsøkte dialog, men har i høst tydd til maktbruk. Mange er drept – de offisielle tallene sier 86 – og enda flere er skadet. De vestlige delene av Oromia, tidligere Western Wollega, har i oktober og november vært satt under administrasjon, med ulike væpnede grupper og myndighetene som slåss mot hverandre.

Hvert språk, sin regionalstat

På slutten av 90-tallet fikk Etiopia ny geografisk inndeling, basert på etnisitet, og på en ide om at hver folkegruppe har hver sin stat. Den største folkegruppen, oromo, fikk den største staten, Oromia. Amhara fikk sin, og det samme med somali, og tigray som satt ved makten. Til sammen er det 80 folkegrupper, og ni regionale stater. Nå når folkegruppene har hver sin regionalstat, er det også enklere for dem å søke å skille seg ut som eget land, slik vi har sett et ønske om både fra Sidamo i sør, og Oromia i sør og vest. Mens majoriteten av befolkningen i Oromia synes å ha trykket Dr. Abiy til sitt bryst – han er oromo selv - er det fremdeles opprørsgrupper som kjemper for et uavhengig Oromia.

Unik religiøs posisjon

Kampen om rett til land og naturressurser er hard i Etiopia. Landet er tett befolket, og rikt på naturressurser, og noen er villige til å bruke alle midler for å få tilgang på ressursene. Dr. Abiy har tatt et oppgjør med korrupsjonen som ligger bak disse investeringene, noe som gjør ham upopulær blant de som har gjort seg rike gjennom korrupsjon.

Etiopia er en av de mest folkerike statene i Afrika, med sine 109 millioner innbyggere. Nåværende regime, med partiet TPLF (The Tigray Peoples’ Liberation Front) i spissen, har styrt siden 1995. Dr. Abiy er en populær leder, men partiet han leder er ikke spesielt populært. Som pinsevenn selv, med en ortodoks kristen mor fra amhara-folkegruppen, og en muslimsk far fra oromo, har Abiy en unik posisjon med relasjoner i ulike leire.

Kirkens innflytelse

Hvilken rolle kan kirkene og kirkelederne ha i denne overgangsfasen? Etiopia er et land med lange, kristne tradisjoner. Keiserdømmet var tett knyttet til den etiopisk-ortodokse kirken, som igjen var knyttet til folkegruppen amhara. Mange av de andre folkegruppene, som oromo, har følt seg underlegne. Derfor støttet endog prester i Mekane Yesu-kirken (EECMY) revolusjonen i 1974. Revolusjonen utviklet seg imidlertid, og ikke mange år etter satt de fleste prestene i EECMY i fengsel.

På tross av at det har vært diktatur hele denne tiden, har kirkene nytt religionsfrihet siden 90-tallet. Kirkene har endog hatt mulighet til å drive menneskerettighets- og demokratibyggingsarbeid. NMS har støttet, og støtter fremdeles noe av dette gjennom styre- og lederkurs, blant annet. Det tar lang tid for et land å utvikle et godt demokrati. Det som trengs er at folk lærer seg til å bruke demokratiske virkemidler gjennom å delta i styrer og råd. Denne kunnskapen kan de så ta med seg i politisk arbeid. Slik sett er det interessant at Dr. Abiy er protestantisk kristen.

Problemet nå i Etiopia, er at mange sier at i valget mellom demokrati og fred, så velger de fred. Fredsprisen vil forhåpentligvis bli en hjelp i dette arbeidet mot både fred og demokrati.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5613 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3746 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1351 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1248 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1221 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1145 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1135 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1126 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere