Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
56

Barmhjertighetens lovlige grenser.

Den tidligere biskop Gunnar Stålsett har begått en ulovlig handling som han er villig til å ta konsekvenser av. Også de strafferettslige. For han vet at han har gjort noe galt, i rettsstatens navn, og i lovens forstand.

Publisert: 2. des 2019

Men, kanskje har han ikke gjort noe galt i moralsk og kristen forstand? I alle fall ikke hvis man aksepterer at moralloven av og til må kunne trumfe den allminnelige lovgiving? En morallov der den kristne barmhjertighetstanken får lov å trekke opp lovens grenser, og handlingen i henhold til moralloven blir å oppfatte som rett når din samvittighet tilsier det.

Stålsett sin samvittighet avgjør hva medmenneskelig barmhjertighet krever. De lovgivende og rettshåndhevende myndigheter har gjort sin plikt sier han, men mener samtidig at statens retts- eller rettferdighetsforståelse i dette tilfellet dessverre er gal, om må endres  ved lov. Selv om statens moralske kompass, og deres rettferdighetsforståelse vel også må kunne sies å bygge på de samme humanistiske og kristne verdier som Stålsett selv forfekter, eller?

Moral-filosofen Immanuel Kant mente mye om moralske lover, og om andre «alminnelige» lover. Forstått rett, mente vel Kant at som et kategorisk imperativ, og på visse betingelser, så kunne de moralske lover stå over andre vanlige lover? En moralsk lov kunne med andre ord ha en ubetinget gyldighet for alle mennesker, ifølge Kant. En gyldighet som oppstår hvis du handler på en slik måte at din handling samtidig kan bli en allmenn lov. Slik og forstå, ligger kanskje ikke Stålsett sin moralske verdisyn og moral-lære så langt fra Kant sin?

Uansett, for å kunne heve seg over rettstatens legitime, og demokratisk vedtatte lover må Stålsett ha sett på seg selv, og sin ulovlige handling som hevet over den loven "vi andre" mener det er riktig å følge.

En ny allmenn lov tvunget fram ved å ta i bruk et moralsk forankret lov- prinsipp – med egen barmhjertighets-forståelse som moral-lovens grunnlag, er en modig handling, men også en problematisk handling.

Ved å være så sterk i troen som Stålsett er, på at egen oppfatning av hva begrepet «barmhjertighet» bør bety i den allmenne lovgivning, blir det ikke lett for lovgiveren å finne det rettmessige balanse når ny lov skal skrives, og det rettslige skjønn praktiseres.

Et av Stålsett sine svar til Vårt Land understreker dette «lovens og moralens dilemma». For eksempel når den tidligere biskopen på spørsmål om nåværende lovs legitimitet  svarer:

*– Ja, loven reflekterer ikke verdigrunnlaget som den norske stat burde bygge lover og forordninger på. Den må bedre reflektere at barmhjertighet er en viktig verdi i en rettsstat. (…) «jeg ser det som en kristen plikt og en samvittighetssak å gjøre det på min måte».

En forståelig og klok betraktning, men sannelig ikke lett for en lovgiver å forholde seg til. Tenk å skulle finne fram til en ny lovformulering, med større barmhjertighet innebygd, samtidig som loven skal være lik for alle, og med rettsandvendere som praktiserer en lik forståelse om hva barmhjertighetshensynet innebærer.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
28 dager siden / 2914 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1427 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
16 dager siden / 1120 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 630 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
9 dager siden / 611 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 586 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
7 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere