Spaltist Hanne Linn Skogvang

Når karma biter

Skadefryd er den sanne glede, sies det. Behovet for å forstå skadefryden, har aldri vært så akutt som nå.

Publisert: 27. nov 2019

Du fikk kanskje med deg at det var flom i Venezia for en drøy uke siden? Vi snakker vadestøvler og oversvømt førsteetasje; en flom verken turister eller politikere var forberedte på. Ironien i det hele er følgende: Bare noen øyeblikk før rådhuset i Venezia ble oversvømt, stemte politikerne ned forslag om tiltak mot klimakrisen.

Idioter

Dermed har en flom som sannsynligvis vil koste store summer og allerede har krevd to liv også gått viralt. Det tok ikke lang tid før fotoshoppede bilder av en streng Greta Thunberg på en oversvømt piazza med skriften «I told you» fant veien til Twitter. I Klassekampen 23.11 skriver Sandra Lillebø om en lignende umiddelbar reaksjon. «Idioter», skriver hun om fortvilte shoppingturister. Før man tar seg i det. Det er vel ikke slik et moralsk oppegående menneske skal reagere?

Moralsk likevekt

Skadefryd er å finne glede i andres ulykke. Dermed er det en nærmest unisont fordømt følelse, ja grunnleggende umoralsk, frakoplet empatien, har noen hevdet. Tiffany Watt Smith er følelseshistoriker, og finner imidlertid skadefryden både mangefasettert og interessant nok til å skrive en liten bok om den: Schadenfreude. Om man skulle overført Watt Smiths resonnement til eksempelet over, er det menneskelig å føle på et lite stikk av rettferdighet; det er en form for gjenopprettelse av en moralsk likevekt. What comes around, goes around, eller: «karma vil bite dere bak».

Skadefrydens tid

En stor del av litteraturen og filosofien har til alle tider beskjeftiget seg med spørsmål om hvordan og hvorfor vi finner glede i andres smerte. Men behovet for å forstå skadefryden, har aldri vært så akutt som nå, skriver Watt Smiths. For i konkrete situasjoner vil imidlertid de færreste le av andres smerte uten formildende faktorer som at de har gjort noe dumt eller slemt, eller at de fremstår uoppnåelige i sin vellykkethet. En ufrivillig rykning i smilemuskelen, blir raskt til skam. Men med fremveksten av sosiale medier forholder det seg annerledes. Mot slutten av 00-tallet mente en bølge anglosaksiske kommentatorer at vi levde i skadefrydens tid. De viste til hvordan såkalte «fail-videoer» spredte seg som ild i tørt gress på nett (du vet, videoer av folk som driter seg ut) og kjendissammenbrudd som salgsstoff for magasiner. Watt Smiths mener at skadefryd kan spille inn i trollete dynamikk i sosiale medier og kommentarfelt og fremveksten av falske nyheter om profilerte politikere.

Sånn sett er Jonas Gahr Støre kanskje et godt norsk eksempel. Som en av Stortingets rikeste menn med eliteutdanning og en vellykket posisjon som utenriksminister bak seg, lå han lagelig til for hugg da han ble partileder i motgang. Eller da han ikke lenger var Stortingets rikeste mann, ble det behørig slått opp i nyhetene. Kjell Ingolf Ropstads utspill mot miljøbevegelsen ble etterfulgt av velgerflukt til MDG på siste meningsmåling. At det ikke gikk ubemerket hen, er et annet eksempel.

Omsatt til handling

Følelser er imidlertid verken gode eller dårlige i seg selv. Det er de fleste som skriver om følelser, opptatte av å presisere. Det moralsk relevante spørsmålet er hva du gjør med dem, og hva som omsettes til handling. Mennesker er emosjonelt komplekse. Det er fullt mulig å både føle et ufrivillig stikk av glede, samtidig som dyp sympati eller bekymring, hevder Watt Smith. Når du i et kort øyeblikk gleder deg over kollegaens flause, avslører du også noe for deg selv. Kanskje føler du deg urettferdig behandlet eller oversett.

Skadefryd kan i en slik analyse henge sammen med både utilstrekkelighet og sårbarhet, og fungere som en slags varsellampe for vår egen rettferdighetssans. Om det virkelig er den eneste sanne glede, er imidlertid heller tvilsomt.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
4 dager siden / 2552 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
26 dager siden / 1879 visninger
Den norske kirke og pornografi
av
Marthe Kristine Østerud Primstad
rundt 1 måned siden / 1015 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
7 dager siden / 954 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
rundt 17 timer siden / 852 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
28 dager siden / 678 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
12 dager siden / 603 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere