Terapi, sjelesorg og Til Helhet

Debatten om «homoterapi» synes å være en ulykkelig sammensausing av flere ulike tema og har et utrolig lavt presisjonsnivå. Beskyldningene hagler og folk står i kø for å fordømme spesielt Til Helhet som representerer dette ”uvesenet”, f.eks. NRKs «Debatten» tirsdag 5.11. Skal vi komme videre må vi være rimelig enige om å klargjøre begrepene.

Hva er homoterapi? Slik jeg ser det er det en nedlatende mediaskapt term (les Morten Hegseth-skapt, f.eks. Vårt Land, 10.11.2019) som kun benyttes til å stigmatisere. Hvis en ønsker å sette søkelyset på ulike behandlingsteknikker hos terapeuter, ville det være bedre å snakke om, f.eks. gestalt-terapi, samtaleterapi, aversjonsterapi osv. En god terapeut har flere redskaper i sin verktøykasse og anvender det som etter hans syn vil best møte klientens behov.- «Homoterapi», slik det står nå, er uten egentlig mening. Det skaper skiller og allianser uten reelt grunnlag. Det genererer sterke negative følelser og fungerer dermed godt i en sammenheng der man vil agitere følelsesmessig, men uttrykket er helt uegnet til å skape klarhet i hva vi egentlig samtaler om.

Hva er så «terapi»? Terapi/terapeut er ikke et beskyttet begrep, men det er vanlig å ta det i betydningen helsehjelp som anvender metoder eller prosedyrer som krever opplæring. En terapeut er en fagperson som kan, med klientens tillatelse, gå nærmere innpå og påvirke oppfatning og atferd. I Norge er det av ulike grunner uhyre vanskelig å finne terapeuter, d.e. psykologer og psykiatere, som er villige og kompetente til å yte mennesker hjelp i identitetsvansker.

Hva er så «sjelesorg»? T.J. Grevbo beskriver det slik: «… å gå et stykke av Guds vei med et helt og konkret medmenneske for å muliggjøre og å gi tro, håp og kjærlighet». I sjelesorg blir det anledning til for et menneske å åpne seg for en annen, få tilbakemeldinger, oppmuntringer, veiledning og råd – basert på Bibelen. I en strukturert sjelesorgrelasjon vil en ofte bli enige om grunnlaget for samtalene og hva klienten ønsker å oppnå. Hvis sjelesørgeren ikke ønsker eller er i stand til å gå med klienten dit, vil en avslutte samtalene. Klienten har råderett over eget liv. En klok sjelesørger stiller utfordrende spørsmål som tvinger en ut av fastlåste tanke- og atferdsmønstre. Kristen sjelesorg vil være utfra en kristen basis og grunnsyn, mens andre livsanskuelser selvsagt driver veiledning utfra sitt ståsted.

Hva er så det Til Helhet driver med? Det er ikke terapi i noen form, men sjelesorg. Nettverket er kommet i stand som respons på et økende behov for samtaler på dypet om identitet og seksualitet – men ikke bare det. Mange går aleine med sine ulike livsvansker, og Til Helhet-anbefalte sjelesørgere, grupper og konferanser har blitt et fristed der det er mulig å snakke åpent og fritt uten fordømmelse. Vi er klare på vårt grunnleggende ståsted: Vi veileder utfra den bibelske grunnfortellingen. Da blir vi ikke sjokkert eller avvisende for noe menneskelig, samtidig som vi kan forkynne for hverandre nåde, håp og nytt liv i troen på Jesus. Det som er ødelagt kan gjenoppbygges. Brutte relasjoner kan gjenopprettes. Men fullkomne blir vi først i himmelen. Bibelen forteller oss at alt og alle er skadd i større eller mindre grad og trenger bearbeidelse og gjenopprettelse. Det som kristen forkynnelse sier generelt, kan i personlig sjelesorg få en konkret anvendelse inn i den enkeltes liv.

Tror Til Helhet at man kan endre også sin seksuelle legning? Erfaring sier et forsiktig ja (skeiv teori sier et klart ja, Morten Hegseth sier nei) – i den forstand at vår identitet, med utgangspunkt i biologisk kjønn, i stor grad er formbar og et resultat av interaksjon mellom medfødte disposisjoner og samhandling med andre fra fødselen av. Vi kan på ulike måter gå inn og styrke de delene av vår identitet som er svakt uttrykt slik at de får mer plass i måten vi framstår for oss selv og andre. Men vi må også erkjenne at vår seksualitet kanskje aldri vil bli helt entydig eller hel.

Er ikke Til Helhets ståsted et uttrykk for «hatefull tale»? Å uttrykke uenighet er noe helt annet enn hat. Jesus lærte oss å elske alle slags mennesker – også de som velger annerledes enn oss. Vi hater ikke homobevegelsen. At ateistene blant dem latterliggjør oss fordi vi lar oss lede av Gud og Bibelen forundrer oss ikke. De har jo en helt annen virkelighetsoppfatning som de tolker sine liv inn i - men vi håper å kunne ha en respektfull dialog fordi vi skal leve sammen. Det samme gjelder våre homofile kristne venner som tolker Bibelen i dette spørsmålet på en helt ny måte. Vi hater disse selvsagt ikke, men vi må erkjenne at vi er sterkt uenige. Vi kan ikke se at en homofil livsstil kan være uttrykk for en etterfølgelse av Jesus slik vi ser det modellert i hans eget og apostlenes liv og undervisning i NT. Men vi hater ingen – og vi vil tro de heller ikke hater oss.

Debatten startet fordi det er fremmet et lovforslag om å forby «homoterapi». Skal vi da forby samtale og etisk refleksjon rundt vanskelige følelser og atferd – fordi så mange blir såret og berørt av det? I terapeutiske og sjelesørgeriske fagmiljø er det godt etablerte rutiner for å behandle dette på en skjønnsom måte. På samme måte som norsk presse har «Vær-varsom-plakat» og forskning sine etiske retningslinjer, kan en løfte fram disse gode rutinene og erfaringene som veiledning i feltet. Det vil være et totalitært overgrep hvis man skal forby visse tema å bli gjenstand for samtale og bearbeiding i det terapeutiske og sjelesørgeriske rom – hvis klienten selv ønsker hjelp. I et åpent samfunn må vi tåle at andre utfordrer meg på min måte å tenke og leve på – det er kjennetegnet på det liberale samfunnet som Norge søker å være.

Hva med de som ikke opplever samtalen positivt? Mye er avhengig av hvilke forventninger man har til seg selv og andre i forkant. Ingen er fullkomne eller kan garantere noe som helst – hverken i sjelesorg eller i helsevesenet. I Til Helhet har vi sett at ved å dele hverandres liv over en åpen Bibel på tomannshånd eller i gruppe avdekkes store ressurser. Kanskje ble ikke utfallet eller retningen slik jeg hadde sett for meg på forhånd, men samtalene har gjort noe med meg – og faktisk også på områder jeg ikke ventet. Ingen seriøs sjelesorg vil kunne garantere et spesielt utfall. Da er en i så fall over i åndelig kvakksalveri og manipulasjon – som må møtes med egnede tiltak.