Spaltist Hildegunn Marie Tønnessen Seip

Ungdommens råskap

Kan det vi nå ser i Hong Kong være brytninger mellom det gamle og nye Kina?

Publisert: 26. nov 2019

Etter nærmere et halvt år ser ikke protestene i Hong Kong ut til å avta. Nå i helgen ble det valgskred for demokratibevegelsen, på bekostning av de Beijing-lojale kandidatene til distriktsrådene. Rådene har begrenset reell myndighet, men symbolverdien av resultatet er stor. Valgdeltakelsen var også rekordhøy, 70 prosent mot under halvparten sist. Folket møtte opp og slo et slag for frihet.

Demokrati på lån

Det begynte i juni, da en million mennesker – hver syvende innbygger – fylte gatene i protest mot forslaget om at de lokale myndighetene skulle kunne utlevere arresterte borgere til Kina. Lovforslaget ble trukket i september, men demonstrantene har flere krav: Amnesti for de arresterte, etterforskning av politivolden, reell universell stemmerett. De vil sikre sin frihet og styrke demokratiet, som er ufullstendig og stadig under press. Ut fra de gamle avtalene mellom Storbritannia og Kina har Hong Kong demokratiet bare på lån.

Da britene tilbakeførte Hong Kong til Kina i 1997, la stormaktene rammene, som stormakter gjerne gjør: Byen skulle få ha sitt eget juridiske system de neste 50 årene, inkludert ytringsfrihet og forsamlingsfrihet. Hva som skjer etterpå, er uvisst.

Selv om det fortsatt er noen år igjen til Hong Kongs spesialstatus opphører i 2047, ser dagens unge denne usikre framtida nærme seg. Derfor framstår dette også som et generasjonsopprør, i likhet med de globale klimastreikene: Når de som skal leve lenge med konsekvensene blir store nok til å heve stemmen, kan det fort bli bråk.

Meningers mot

Studentene i Hong Kong er modige i sitt opprør, i en verden der de færreste tør å tale Kina midt imot. Det merkes på den svært forsiktige omtalen av situasjonen som kommer fra de fleste land, inkludert norske myndigheter. Kongressen og underhuset i USA har nå kommet med en støtteerklæring, og fikk straks stram respons fra Beijing: Dette ville få konsekvenser.

Kinesiske myndigheter slår i bordet med sin sedvanlige fasthet og pondusen av å ha 1,4 milliarder mennesker under seg. Som stadig viktigere handelspartner og marked, er Kina vanskelige å motsi for realpolitikere.

Da skal vi være glad for de unge i Hong Kong, som ser overmakta i øynene og ikke gir seg.

Bred støtte

Valgresultatet viser at dette ikke bare er et ungdomsopprør, men har bred tilslutning i befolkningen. Myndighetenes håp om at en stille majoritet var lojal mot Beijing slo ikke til. Demokratiet har historisk sett vokst fram gjennom sosiale bevegelser som har bredt om seg og omskapt samfunnene de var en del av, og inkludert stadig flere: Kvinner, arbeidere, ulike hudfarger. Kan denne bevegelsen rokke et så tungsnudd skip som Kina?

Motsetningene i Hong Kong kan også forstås som kulturelle brytninger – mellom hierarkiske og egalitære forståelser av samfunnet, forkjørsrett for frihet eller harmoni, individ eller kollektiv. Hong Kong er som et barn oppvokst mellom øst og vest, som nå er blitt en ungdom og vil finne seg selv.

Sett fra oss i Norge er historien på demokratiforkjempernes side. Men Kina er en koloss. Ikke noen entydig størrelse, så klart, selv om myndighetene framstiller det slik. Det er stadig protester også innad i det kinesiske «mainland», men myndighetene passer på at de sjelden får koblet seg på hverandre.

Smarte nettverk

I Hong Kong har demonstrantene fortsatt langt flere muligheter til å bygge handlekraftige nettverk. Metodene de bruker er fascinerende og teknologismarte: En lederløs bevegelse med vekslende talspersoner, som bruker digitale avstemninger om hvor de skal møtes og hvilke sanger og symboler som samler dem. På den måten har de til og med skapt seg en egen, uoffisiell nasjonalsang.

Så demokratiet synger i Hong Kongs gater, nå også gjennom valget. Beijing kaller valgresultatet ubetydelig, og ser ikke ut til å la seg rokke. Tør det internasjonale samfunnet å stemme i ungdommens frihetssang – også når de bor i Kina?

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5613 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3746 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1351 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1248 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1221 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1145 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1135 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1126 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere