Verdidebatt

Å feile

er en menneskerett, noe vi alle gjør.Men hvilke forhold har vi til det

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg er 53 år

Å når jeg snur meg å kikker bakover på vel utført liv ,med stundom grumsete, uoversiktelig , spennende, ikke lett å forstå seg på ,hvorfor gjorde jeg det der og det burde jeg gjort mer av , hemmelig, vimsete og innholdsikt innhold ligg det der...

Ett grått regnværsteppe med FEIL.

Strødd over som flekkene når man har vannkopper
Noen av dem klør sinnsykt, noen litt mindre, andre har fått skorpe på , noen blir arr , mens andre bare forsvinner av seg selv.

Nå er et mange slags vis å behandle dette regnværsteppet på

En kan tåkelegge det totalt, en kan iføre seg regnfrakk , støvler og sydvest .å gå ut i det, uten å få opplevelsen av at man får konsekvens ,slik som å bli gjennomvåt , kld , eller bli forkjøla etterpå

En kan kle seg naken å bli våt i regnværet , både i rent regnvær eller en kan ta med seg ett såpestykke å likegodt få vaska seg under armen med det samme

Andre alternativer er å bare bli inne, eller å legge seg gråtende ut i regnværet å klandre himmelen og ellers andre som passerer for uværet.

Uansett hva man velger , er feilene der.
De er privateid, man kan forsøke selge dem , men de pleier ikke være populære og der er sjeldent noen som vil overta dem.
Selv ikke til lavkost på Black Friday.

De fleste har nok med egne.

Feil , har en ganske stor del av livet ens.
Enten en vil være ved det, eller ikke
Å det vil en ikke.

Men der er ulike grader av hvor lett det er for oss å innrømme dem

Noen tar skylda for at fisken svømmer i bekken , og innrømmer alt , både eget,og andres og andre ser ikke egne feil selv om de blir forstørret til MAX og noen holder opp en plakat rett foran nesa på dem der det utrykkelig står DU TOK FEIL.

Noen juger hardnakket om sin ufeilbarlighet til siste åndedrag og andre vet de har feil men påstår fremdeles de har rett i håp om at andre gir seg... etter en stund.

Vi vil ikke ha feil
Hverken i spørrekonkurranser , eller som noe vi har gjort i livet, enten som veivalg , kursen vi tok , eller alle disse små kløende vannkoppene som ligg der å minner oss på at en har gjort noe en ikke burde.

Ett av de mest brukte ordene , rett etter man legg frem ordet FEIL... er MEN.
Å etter men , kommer ett forsøk på å forklare, bortforklare eller å donere bort feilen.

Eller man kan dytte feilen innunder ett gulvteppe , å hoppe klompen flat, tråkke den utover å så overse den til den glir naturlig inn i miljøet.

Å så en dag...
Når en kan hende er 53
Eller 91, eller 18

Å snur seg å kikker.
Vil man se, ett tett regnværsteppe , med klumper man forsøkte hoppe flate, dumper man overså
Ting man ikke tok ansvar for , og feil man både donerte eller forsøkte selge til andre.

Da kommer valget
Hvem man vil være, hvordan , se helheten, forstå seg selv , være raus , stå for noe , innrømme, eie å ta ansvar

Å først da, kan man begynne tilgi seg selv.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt