Einar Tjelle

2

ALT det skapte

Når naturen er i trøbbel, er menneskene i trøbbel. Kampen for menneskeverd henger nøye sammen med naturerens egenverd. Kampen for livet på jorda trenger breie allianser.

Publisert: 25. nov 2019

Dramatisk sceneskifte

I min levetid er vi blitt dobbelt så mange mennesker på kloden. I samme tidsrom er bestanden av ville dyr blitt mer enn halvert. Over en million arter er truet, ifølge FNs naturpanel sin alarmerende rapport tidligere i år. Når naturen er i trøbbel, er menneskene i trøbbel, ble det sagt ved lanseringen. Det er treffende sagt. Men alvoret og sammenhengen er ikke tydelig nok på agendaen verken hos (de fleste) politikere, medier eller i kirkene. Gjennom uvettig landbruk, skogbruk og gruvedrift på land, og overfiske i havet er naturlige økosystemer redusert med 50 prosent de siste femti år. Vi utnytter og misbruker stadig større arealer. Den globale oppvarmingen fortsetter. De store skogene forsvinner i stort tempo, og de store havene forringes og forsøples. Klodens største utfordring krever innsats fra oss alle.

Behov for helhetlig etikk 

De siste ukers debatt om menneskeverd og miljøbevegelse er viktig. Fra kirkelig hold tror jeg det er avgjørende med en kritisk selverkjennelse av at noen bibelske perspektiver og fortolkningstradisjoner har fått monopol, mens andre har blitt oversett. At menneskene er skapt i Guds bilde og gitt oppdraget med å være gode forvaltere er viktig, men i vår tid trengs en breiere og mer helhetlig tilnærming. Ellers så bærer det galt av sted. Allerede i kapittel to i Bibelens første bok finner vi en betydelig eldre skapelsesfortelling, som for eksempel legger vekt på at Gud formet mennesket av samme jorden som alt annet liv. Det gir et viktig økologisk korrektiv. Kampen mot grådighet og urettferdighet er også hyppige bibelske temaer som henger tett sammen med forringelse av økologi og natur. I Det nye testamentet finner vi sterke perspektiver om at alt liv er skapt ved Kristus. Og at hele skapningen sukker og lengter som i fødselsveer til den dagen det skal bli frigjort (Rom 8, 22). Gamle bibelfortellinger er skrevet i en tid med helt annen robusthet i naturen og forsiktig bruk fra relativt få mennesker. Kanskje er det i vår tid vi likevel kan gi dagsaktuelle bilder til både grådighetens svøpe og skaperverkets «sukk og veer»? Men gjør vi det? Etisk refleksjon om mennesker og øvrig natur, og de komplekse utfordringene vi står overfor, krever tverrfaglighet, djervhet og ikke minst åpenhet for samarbeid på tvers av sektorer, landegrenser og ulik tro.

Innvevd 

Bildet er likevel sammensatt. Og mye positivt har skjedd de siste ti-årene. For eksempel har økumenisk samarbeid og større lydhørhet for urfolks helhetlige forståelse av naturen og tilværelsen vært med på å bygge nye broer og utvide perspektivene. I dag ser vi også at ulike kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner har miljø og klima mye høyere oppe på agendaen enn for få år siden. Fra et forholdsvis ensidig antroposentrisk natursyn, ser vi breiere tilnærminger i dag i Den norske kirke og i flere andre kirkesamfunn. I forkant av det store FN-toppmøtet om klima i Paris, gav pave Frans ut sin encyclika Laudato Si` som nettopp vektlegger at mennesker og natur er tett vevd sammen og avhengige av hverandre. Pave Frans turte også å utfordre dogmet om økonomisk (stadig) vekst, og snakker frimodig om vekstavvikling (degrowth) og behovet for å redusere våre økologiske fotavtrykk. Hans oppfordring til tverrfaglig og interreligiøst samarbeid er også avgjørende.

Regnskog og religion

Den norske kirke har et breiere engasjement i dag på miljø og klima enn for et tiår siden. Flere lokale menigheter, og flere sektorer i kirken jobber konkret med disse problemstillingene. Jeg mener også at samarbeid på tvers av kirkesamfunn og andre tros- og livssynssamfunn og miljøorganisasjoner har utvidet vår forståelse og engasjement. Noen eksempler:

Den norske kirke har vært engasjert fra starten i Interfaith Rainforest Initiative, som ble lansert i Oslo i 2017. Initiativet er en direkte frukt av Laudato Si og pavens engasjement. Her samarbeider Den norske kirke tett med blant annet Regnskogsfondet og Miljø- og klimadepartementet. Men også med globale partnere som FN Miljø (UNEP), Kirkenes Verdensråd og Religions for Peace. Dette handler kort fortalt om et unikt samarbeid mellom urfolk, religiøse aktører og fagmiljøer for å mobilisere til vern om de store regnskogene. Urfolk og religiøse mennesker i og rundt regnskogene sitter med vesentlige nøkler både til kunnskap, mobilisering og påvirkningsarbeid. Tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett, er en viktig stemme i dette nye globale initiativet.

Håpets katedral er et initiativet fra Borg bispedømme i Den norske kirke, med Solveig Egeland som kunstnerisk ansvarlig. Det er også et eksempel på et flerreligiøst prosjekt. I Fredrikstad bygges det i disse dager en flytende katedral, dels av plast fra havet. Håpets Katedral handler om å forvandle vondt til godt og vise at det skapes håp når vi samarbeider. Initiativet skaper mye engasjement på tvers av ulike miljøer og religiøse grenser.

Et tredje eksempel er www.bærekraftsboka.no som beskriver de 17 bærekraftsmålene, gir en teologisk begrunnelse og foreslår bønner og handlingsalternativer for hver av dem. Her blir det også reist ulike spørsmålsstillinger som utfordrer våre økonomiske systemer og manglende hensyn til miljø og bærekraft. Initiativet lå hos Mellomkirkelig råd og Kirkens Nødhjelp, men er i dag en bredere økumenisk ressurs som er oversatt til flere språk.

Eksemplene er i all sin ulikhet illustrasjoner på samhandling på tvers av sektorer, kirker, religioner og fagområder, og er et uttrykk for et stadig breiere miljø- og klimaengasjement.

Kjærlighet til alt liv

Ting henger sammen. Mennesker er på det dypeste innvevd i klodens økologi. Tyner vi land og hav med dets biologiske mangfold og økosystemer mer enn vi har gjort, er vi alle i trøbbel. En kamp for menneskets verd henger nøye sammen med en kamp for naturens egenverdi og mot ytterligere klimagassutslipp. Skal vi klare dette må vi arbeide sammen, på tvers av sektorer og ulikheter. Det siste vi trenger er ødeleggende polarisering og fortsatt grådig og kynisk utnyttelse av mennesker og natur. For urettferdighet og grådighet dreper. Vi trenger en solid miks med med klimarettferdighet, raust og bredt samarbeid og kjærlighet til alt liv.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 2816 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1270 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
6 dager siden / 1185 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
12 dager siden / 857 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
4 dager siden / 724 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
16 dager siden / 546 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
4 dager siden / 539 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
2 måneder siden / 490 visninger
NLM og ukultur
av
Gunnar Hansen
rundt 1 måned siden / 429 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere