Den grønne frihet. Miljøpartiet De Grønne med dobbelt ideologisk bokholderi?

MDG hevder i sitt prinsipprogram at menneskene ikke er «hevet over naturen, men er en del av naturen.” Men samtidig er partiet forpliktet på menneskerettighetene, moderne frihetsideer og at vi som mennesker har moralske forpliktelser. Men er vi en «del av naturen», hvordan kan vi da ha frihet og moralske forpliktelser? Da må vi på et vis være «hevet over naturen» likevel. Fører ikke MDG et dobbelt ideologisk bokholderi? Man skal verne natur (dyr og vekster) mot menneskelige overgrep og ødeleggende herredømme, men mennesket gis samtidig herredømme over andre menneskers, liv, paradoksalt nok over dem som er naturlig bundet til biologisk eksistens som ufødt liv. Man spør seg hva som ligger bak slagordet ”grønn frihet”?

Sekularistisk eskatologi

Mange som tidligere har stemt Krf, går nå til MDG, hevdes det. Kanskje fordi miljøbevegelsen utløser ryggmargsreflekser hos mange kristne. Miljøaktivister har hevdet at om 10-12 år er det for sent å stanse klima- og naturendringene. Om man ikke nå tar ekstremt radikale forholdsregler, vil menneskearten ubønnhørlig miste muligheter for fremtidig liv. Her vil mange kristne instinktivt høre en bibelsk-eskatologisk advarsel: "De siste tider" er nær. Men miljøbevegelsens sekularistiske eskatologi er helt annerledes enn det endetidssynet vi finner hos Jesus (Matt 24,3-14; Luk 21,7ff.). I Skriften avsluttes "endetiden" med Kristi komme og en ny himmel og en ny jord. De troende oppfordres til å akte på "tidenes tegn", de som varsler "enden". To av tegnene er særlig aktuelle: De troende skal bli hatet og forfulgt. Og lovløsheten skal ta overhånd. (Matt 24,9-12).
For miljøbevegelsen blir "endetiden" helt annerledes forstått: Enten finner vi snart frem til en "bærekraftig utvikling" eller så er det ingen fremtid for menneskelig liv. Hva ligger bak en slik eskatologi? Om menneskeheten er en «del av naturen» - slik MDG hevder - da må vårt opphav, liv og lagnad forstås ut fra naturhistorien. I vår kultur er darwinismen kanonisert som den rette tolkning av naturhistorien. I sin tid utløste den darwinistiske utviklingstanken livsglede og optimisme. Mot slutten av 1800-tallet skrev Bjørnstjerne Bjørnson sin salme: "Ære det evige forår i live." Her uttrykkes en yrende glede over å tilhøre en utvikling der " Verd'ner forgår og opstår." I dette perspektiv er menneskeartens undergang ingen dramatisk sensasjon. Arter har oppstått og forsvunnet tidligere. Kjempeøglene kom og forsvant. Om menneskearten forsvinner, slik at vi ikke lenger er en "del av naturen", skjer det ved en naturlig prosess. Evolusjonen har frembrakt en art som utvikler seg nettopp på denne måten. Dette er slett ikke tragisk, for naturpresessene har intet overordnet formål som betinger en slik verdivurdering. Naturvernbevegelsen går ikke eksplisitt inn i slike spørsmål. Men dekker dem til ved moralisme. Kanskje vil et resignert tungsinn bre seg. I dag dominerer en hedonistisk livsholdning. Den moderne idé om frihet gir en politisk og kulturell sikring av hedonismen.

Den indifferente frihetside

Det moderne frihetsbegrep, som slo ut i full blomst etter Opplysningen, og som liberalismen er tuftet på, er nøytral og indifferent. Det betyr brudd med den klassisk-kristne oppfatning av frihet, hvis forutsetning er at mennesket søker det rette og gode. Denne søken er frihetens grunnleggende formål. Og mennesket kan erkjenne det som er rett og godt. Men det kan også misbruke sin frihet ved å gi det onde rom i seg selv og i verden. Liberalismen tenker annerledes. For den er selve realiseringen av den nøytrale friheten det avgjørende "gode". Men prinsipielt sett gis det ingen blivende etiske kriterier for å bedømme innholdet i menneskets realisering av sin frihet. Bortsett fra ett, som er rent "administrativt". Ingen må realisere sin frihet på bekostning av andres. Andre må ikke skades ved min frihet.
Denne rene administrasjon av individuelle friheter er til sist umulig. Det ser vi demonstrert i dag. For statsmakten er det blitt en prioritert oppgave å påvirke barn og unge til å skifte kjønnsorientering, dvs. fra heterofil til en av de andre kjønnsidentiteter som står til rådighet. Slik vil man sikre frihet for utvikling av egen kjønnsidentitet. Men friheten for dem som vil ha hjelp til å forlate homofil orientering for å bli heterofil, respekteres ikke. Slik hjelp bør tvert imot forbys ved lov. MPG er på linje med andre partier (bortsett fra Krf) en pådriver for en slik utvikling.

Den nøytrale frihet viser seg å være en illusjon. Friheten blir fylt med politikk for utvikling av et nytt og lykkelig menneske. Utviklingen sikres ved å destruere ”uønsket” ufødt liv, oppløsning av og frigjøring fra det naturgitte forhold mellom mann og kvinne, foreldre og barn og til sist ved innføring av en ny kjønnskategori - et tredje kjønn - i folkeregister og pass. Medisinsk teknologi og kjemi brukes til å tvinge naturen slik at den ”grønne utopien” skal kunne virkeliggjøres. Dermed avdekkes også det egentlige formålet med naturvern og kamp for klima etc. Det skal tjene det utvalgte nye menneske, slik at det får en lykkelig fremtid. Å sikre en lykkelig fremtid for samfunnet var også motiveringen bak tvangssteriliseringen av kvinner som ble utviklet i USA fra slutten av 1800-tallet og til sist godkjent av amerikansk Høyesterett. Her hjalp man naturen til å fremme lykken - for noen. Slik sterilisering vant innpass også i Europa. Norge fikk sin steriliseringslov i 1934, som åpnet for en økt kontroll av ”mindreverdige” menneskers mulighet til forplantning.