Verdidebatt

Skal bibelordet tas alvorlig?

«Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg fra slekt til slekt – en evig pakt. Jeg skal være Gud for deg og for din ætt etter deg. Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kanaan vil jeg gi deg og etterkommerne dine til evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud». 1. Mos. kap. 17 v. 7.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Skal vi ta dette bibelordet alvorlig? Abraham fikk løftet av Gud for nesten 4000 år siden? Det  innledet den sionistiske bevegelse, og løftet har ennå ikke blitt fullstendig oppfylt. Det står litt igjen, ikke minst at jødene ikke har latt Jahve være deres Gud:  Israel skal være et av de mest sekulære land  i verden.

Den såkalte Vestbredden, Judea og Galilea, venter dessuten  på sin innlemmelse i Eretz Israel, men det ser ut til at tiden nå nærmer seg for oppfyllelsen av denne delen av løftet. Folket som bodde i Kanaan var for øvrig ikke palestinernes forfedre. De er for lengst borte. Kanaanittene ble nedkjempet og kastet ut av landet på brutal måte av de 12 israelittiske  stammene da de kom tilbake etter 400 års slavearbeid i Egypt og 40 års ørkenvandring. Det skjedde på 1200-tallet e.Kr. Israelittenes brutalitet mot kanaanittene er for øvrig en gåte.

På grunn av sin ulydighet mot å holde løftet om å være Guds utvalgte folk har det israelske folk to ganger blitt kastet ut av sitt lovede land, men hver gang opplevd å få det tilbake -  enda folket ikke holdt sin del av avtalen. Det er en gåte hvorfor det har skjedd, men uansett hvordan det teologisk kan forklares, har de blitt lovet ved profetiske løfter i Skriften (i GT), ikke å bli kastet ut av landet sitt flere ganger. Det er en trøst for religiøse sionister, særlig nå i denne tid med så mange mørke skyer rundt Israel på «den politiske himmel».

Siste gang jødene ble kastet ut av landet sitt var under den romerske keiser Hadrians brutale fremferd mot jødene på 200-tallet etter Kr. Bare en liten rest av det jødiske folk har gjennom de neste 1700 år holdt ut på «hjemmebane». Resten ble spredt utover hele kloden, inntil den moderne sionistiske bevegelse  dukket opp på 1800-tallet, og jødene begynte å vende tilbake til sitt lovede land.

Det var i begynnelsen en sekulær sionisme som var toneangivende i denne bevegelsen frem til opprettelsen av staten Israel i 1948. Etter hvert har også en religiøs sionisme kommet på banen og nylig manifesterte den  seg ved statsminister Netanyahus  utnevnelse av Naftali Bennett som forsvarsminister. Han har erklært seg som religiøs sionist i motsetning til lederen, Ayelett Shaked, i partiet hans, «Det nye høyre». Hun regner seg som sekulær sionist. De arbeider likevel godt sammen. Hva statsminister Netanyahu er på bunnen av sin sjel, er ikke god å si, men at han tror på den sionistiske sak, viser seg når han nå kjemper for mer enn sin egen personlige fremtid i israelsk politikk. Det er det riktignok mange som betviler.

President Donald Trumps administrasjon har erklært at Jordandalen er israelsk territorium, og det vil ikke forundre noen om forsvarsminister Bennett i denne kaotiske tid for Israel, tar den amerikanske utenriksministeren på ordet og beordrer annektering av denne delen av Eretz Israel. Det vil gjøre to-statsløsning til et utopisk prosjekt, samtidig som det kan gi den israelske  statsminister og forsvarsminister en plass både i verdenshistorien og i bibelhistorien. Om dette scenariet slår til  i denne omgang vil vise seg når de ulike tidsfrister i den israelske valgkampen løper ut i desember 2019 og i mars 2020.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt