Isabell Dahl

6

Integrering må bort fra partiprogrammer og inn i partiorganisasjoner.

Mens likestilling mellom kjønnene dreier seg om å få flere kvinner på valglistene, handler ofte likestilling av etniske minoriteter om å få flere innvandrere til å bruke sin stemmerett.

Publisert: 26. nov 2019


I fjor tok Abid Q. Raja (V) til orde for at manglende mangfold i det norske samfunn, er forårsaket av et usynlig glasstak i arbeidslivet, som hindrer etniske minoriteter å nå igjennom.


Det bildet som Raja tegnet i fjor, ble bekreftet av årets valgkamp.
SSBs tall som ble lagt frem i august i år viser at folk med innvandrer -og minoritetsbakgrunn fortsatt er sterkt underrepresentert i norsk politikk. Mens nesten 2 av 10 (17,7 %) av Norges drøyt 5,3 millioner innbyggere er innvandrere eller er norskfødte med innvandrerforeldre, hadde bare 3,6 % av kandidatene i kommunevalget innvandrerbakgrunn.

Blant partiene på Stortinget er MDG best på mangfold da 11, 4 % av MDGs 2684 kandidater hadde innvandrerbakgrunn.
Vi finner valgets soleklare vinner, Sp på motsatt ende av skalaen. 1,7 % av Senterpartiets 8.640 kandidater hadde bakgrunn fra et annet land enn Norge. FrP ligger tett på Sp, men presterer et hakk bedre.
2,7 % av Frps kandidater hadde innvandrerbakgrunn.


I dag konkurrerer politiske partier om å bli oppfattet som streng og passelig rettferdige i sin innvandring -og integreringspolitikk. På den ene siden påstår politikere at de har den beste politikken, men på den andre siden virker partier lite interessert i å ta den i bruk  i sin egen partiorganisasjon.

Demokratiet vårt er tuftet på prinsippet om deltakelse. I et godt og velfungerende demokrati får innbyggere mulighet til å påvirke og utøve innflytelse over lokale beslutninger. Politisk deltakelse henger tett sammen med nærhet og likeverd. Denne prosessen skaper en identitet og et fellesskap omkring det lokale. En slik politisk integrering bygger opp tillit og legitimitet, men skjer først og fremst lokalt. Nettopp derfor er det uheldig at Sp, det partiet som står sterkest i små kommuner, er dårligst på mangfold i sin egen organisasjon.

Vi ser de samme tendensene i arbeidslivet og andre samfunnsområder, deriblant kommunestyrer, utvalg, råd og ideelle og frivillige organisasjoner. I denne sammenheng, det er relevant å legge til at forskning basert på statistiske tall viser at etniske minoriteter deltar like mye som nordmenn i dugnad og frivillig arbeid. Så, hva kan forklare denne skjeve maktfordelingen, og hva kan vi gjøre med dette?


Den kanadiske statsviteren Carol Bacchi mener problemer i utgangspunktet er begreper med vage definisjoner. Når politikere lager tiltak eller løsninger, de i realiteten definerer problemet som de skal løse. Dermed problemene eksisterer ikke uavhengig av løsningene. I et slikt perspektiv blir det tydelig at for det første et og samme begrep eller verdi kan få ulike meningsinnhold i ulike sammenheng, og at for det andre våre handlinger skaper forskjellige virkeligheter. Derfor hevder Bacchi at det er det praksisen vi må være opptatt av. La oss se på Likestilling som et eksempel.

I programmet til partiene på Stortinget, blir likestilling forstått som en grunnleggende verdi, et nødvendig lim som holder samfunnet samlet, en rettighet og en plikt. Det er derfor ikke unaturlig at alle partier er enige i at vi må stille krav om likestilling til innvandrere som skal integreres i vårt samfunn.

Innvandrere er sådan forpliktet til å følge opp den «selvfølgeliggjorte» majoritetens definisjon av likestilling. Forståelig nok, kravet om likestilling utløser krav om likhet. Likevel under en valgkamp, får likestilling ulike betydninger i forhold til kvinner og etniske minoriteter. Mens likestilling mellom kjønnene dreier seg om å få flere kvinner på valglistene, handler ofte likestilling av etniske minoriteter om å få flere innvandrere til å bruke sin stemmerett.


Vi kommer ikke unna utfordringer knyttet til integrering, uten en genuin og nyansert debatt der vi anerkjenner at integrering skjer ikke i et vakuum. Integrering er ment å skulle favne bredt. Men dagens ovenfra og ned-tilnærming, og måten integrering blir definert og valgt på, er snever og uheldig. Integrering må bort fra partiprogrammer og inn i partiorganisasjoner. I partiorganisasjoner bør dette bli forankret i beslutningsprosesser. Dette kan forsikres gjennom en egen klausul i partienes vedtekter, der etniske minoriteters andelsmessige plass i det norske demokratiet sikres.






Kilder:

https://www.dagsavisen.no/debatt/det-usynlige-glasstaket-1.1174688

https://forskning.no/demokrati-innvandring-ntb/mdg-har-flest-politikere-med-innvandrerbakgrunn/1370388

https://www.samfunnsforskning.no/sivilsamfunn/publikasjoner/notater/notat.frivillig-sektor-og-innvandrere.pdf


Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere