Verdidebatt

Er bruk av narkotika en menneskerett?

Roar Mikalsen har i et nytt innlegg i Verdidebatt gått til angrep på undertegnede og Forbundet Mot Rusgifts holdning til forbudet mor bruk av narkotika. Spørsmålet er om forbudet kan forankres i menneskerettighetslovgivningen.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er heroin årsaken til heroinavhengighet?

Han skal ha ros for at han henviser til flere gode artikler fra min side opp gjennom de siste to tiårene, men artikler som han dessverre misforstår. I enartikkel fra 2002 går jeg inn for å gi folk med rusproblemer mulighet til behandling istedenfor fengsel. I en artikkel fra 2008, den gang bare 20 prosent av alle opiatavhengige var inne i LAR, gikk jeg inn for å prioritere utbygging av LAR framfor forsøk med heroinutdeling. Men Mikalsen har rett i at jeg den gang, som nå, mente at heroin er årsaken til heroinavhengighet. Det er vel kanskje bare Mikalsen som er uenig med meg i det?

Stoffavhengiges ansvar

Mikalsen trekker fram at en av våre medarbeidere i en opphetet Facebook-debatt sammenlignet styrken i stoffavhengigheten med styrken i pedofiles seksuelle drift. Denne sammenligningen ble straks beklaget, noe Mikalsen unnlater å nevne. Men kjernen i den diskusjonen var: Skal stoffavhengige stå ansvarlige for sine handlinger? Hvis de kjører i narkotikapåvirket tilstand. Hvis de stjeler i butikker. Hvis de utøver vold. Hvis de selger narkotika til andre. Skal de da ikke betraktes som like ansvarlige som alle andre som begår de samme lovbruddene? Noe annet ville etter vårt syn innebære en dehumanisering og stakkarsliggjøring av stoffavhengige. Dette er en etisk dimensjon som vi føler ikke er tillagt sterk vekt i den aktuelle narkotikadebatten så langt. Narkotikaavhengig er ikke hevet over samfunnets lovet bare fordi de er stoffavhengige.

Menneskerettigheter

Det er riktig at jeg ikke forstår så mye av Mikalsens analyser av menneskerettighetslovgivningen. Men i hele denne lovgivningen er narkotika ikke nevnt med et ord, bortsett fra i FNs barnekonvensjon, som feirer 30-årsjubileum i dag, hvor det eksplisitt står at barn trenger beskyttelse mot narkotika. Det er jo ikke så merkelig, da barns hjerner og konstitusjon i enda høyere grad enn hos voksne er sårbare mot narkotikaens virkninger. Dette gjelder så vel cannabis, som sentralstimulantia og opioider. Dette behovet for beskyttelse burde være klart for alle. Og ordlyden i Barnekonvensjonens artikkel 33 om slik beskyttelse er så klar at til og med Mikalsen burde kunne forstå den. Stortinget har da også slått fast at innehav og bruk av narkotika fortsatt skal være forbudt. Det er reaksjonsformene som diskuteres.

Rett til samfunnsbeskyttelse

Et samfunn har rett til å beskytte seg selv og sine innbyggere mot farer som truer, og av den grunn blir det vedtatt lover, f.eks. mot promillekjøring. Dette er ikke «befolkningsforfølgelse», som Mikalsen kaller det, men en fornuftig grensesetting, som hindrer den enkeltes handlinger i å gå ut over andre. Slike lover har vi mange av. Individet har rett til å vurdere selv, men innenfor de grensene som samfunnet setter. Individene er ikke upåvirket av disse lovene. Norge har f.eks. lav forekomst av alkoholpåvirket kjøring i trafikken. Blant de unge har Norge også en av Europas laveste forekomster av narkotikabruk. Med tanke på de unges høye sårbarhet kan dette sees som en positiv virkning av den narkotikapolitikk vi har ført så langt, og hvor det forbudet som fortsatt skal bestå i Norge, har hatt en bidragende effekt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt