Andreas Andersen

Generalsekretær
19

Når de aller minste rammes

Slaveri tilhører ikke bare fortiden. Det foregår akkurat nå - i mange ulike former. Moderne slaveri innebærer at noen bruker tvang eller kontroll for å frata et annet menneske sin frihet og rett til å bestemme over eget liv og arbeidsinnsats. Vi i Misjonsalliansen kan ikke stille oss likegyldige.

Publisert: 20. nov 2019

Moderneslaveri var et av temaene under årets Rettferdskonferanse i Oslo 8. november,arrangert av flere kirker og kristne organisasjoner. På konferansen deltok blantannet Fe Foronda, leder av PCMN på Filippinene, et nettverk av kirkelige organisasjoner som jobber med beskyttelse av barn, herunder også online overgrep. Med mye kjennskap til og erfaring med dette krevende temaet utfordret hun til engasjement for et økende globalt problem. 

 I følge Global Slavery Index er over 40 millioner mennesker i verden, menn, kvinner og barn, ofre for moderne slaveri. Det handler om urettferdighet og nedverdigende forhold innenfor arbeidslivet så vel som menneskehandel og trafficking og om barn som utnyttes seksuelt. Jeg vil i dag først og fremst rette søkelyset på seksuelt misbruk av barn. Fe Foronda jobber i en av Misjonsalliansens partnerorganisasjoner på Filippinene, og hun har siden 2014 vært direkteinvolvert i arbeidet med denne svært sårbare gruppen.

Før internett var mulighetene for overgrep mindre. Overgriper måttevære fysisk til stede, og menneskehandlere rekrutterte utsatte tenåringer til jobb i barer og sexklubber. I dag kan overgripere og pedofile komme inn i hjemmene til filippinske barn gjennom en enkel internettforbindelse. Tendensen i dag er at ofrene stadig blir yngre, og ikke sjelden rammes barn under to år. Menneskehandlerne er da familiemedlemmer, nære omsorgspersoner eller naboer som vil tjene raskepenger.

Cybersex er en form for moderne slaveri som var utenkelig før dendigitale tidsalderen. Seksuelle overgrep mot barn blir direktesendt og streametmot betaling og blir tilrettelagt for blant annet norske overgripere. Stadigflere menn fra Norden bestiller slike overgrep. Til sammen etterforskes i dissedager 25 saker, ni av dem i Norge, og som følge av denne økende kriminaliteten skal norsk politi i 2020 åpne kontor i Manila og utvide samarbeidet med filippinsk politi. 

Dette ble aktualisert da A-magasinet i mars i år fortalte historien omet søskenpar på tre og syv år på Filippinene som ble solgt av mammaen deres tilen norsk politiker. I gjentatte og direktesendte streaminger ga nordmannen detaljerte instrukser og ønsker om overgrepene og mishandlingen. Fe Foronda kjenner godt til historien og de bakenforliggende prosessene før den norskelokalpolitikeren og moren ble pågrepet. Nordmannen er dømt til 16 års fengsel,mens den filippinske moren risikerer livstidsdom.

Fe Foronda har ikke noe dekkende svar på hvorfor foreldre ogomsorgspersoner kan gjøre slike ting mot barn. Det er komplekst, mener hun. Detkan handle om desperasjon og om fattigdom, men slett ikke alltid. Foronda harflere eksempler på at voksne overgripere og omsorgspersoner har blitt utsatt for slike overgrep da de selv var barn. Dessuten er det kulturelt betinget. I en asiatisk kultur viser barn stor grad av lydighet og lojalitet ovenfor sineforeldre og stiller derfor mindre spørsmål ved det den voksne bestemmer. Den filippinske sosialarbeideren finner også årsaker i det hun kaller moralskfattigdom: Liten forståelse for menneskeverd og barns rettigheter og uten innsikt for de mentale følger slike handlinger har for barna.

Undersøkelser viser at bare på Filippinene utsettes mer enn femmillioner barn under 18 år hvert år for seksuelle overgrep. Det er 30 prosentav landets barn og tenåringer. Det omsettes for øvrig for halvannen milliardkroner i denne industrien. 

Fattige foreldre kan på én dag tjene like mye som en måneds ordinærinntekt for en bussjåfør eller jeepney-driver. At noen plutselig blir rike overnatta kan derfor være et faresignal, forteller Fe Foronda. Andre faresignalerkan være at flinke elever plutselig gjør det dårlig på skolen, eller at barn plutselig endrer adferd.

Hvordan aktualiseres dette for oss i dag? Vi kan skapebevisstgjøring omkring et følsomt tema og erkjenne at tilgjengeligheten til pornografi vil kunne ødelegge synet på og holdningen vår til seksualitet. Det kan som ytterste konsekvens skape et marked som igjen fører til det misbruket som Fe Foronda beskriver.  I tillegg må vi skape diakonale rom - åpne kirkedører og stuedører - og ivareta mennesker med de personlige og sårbare historiene. Og så er det selvsagt mulig å støtteorganisasjoner som jobber med problematikken i de landene der slaveriet og overgrepene er aller tydeligst og synlig.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere