Verdidebatt

Kristne nordmenn har et image-problem

De siste ukenes storm i media omkring temaet homoterapi har ikke sjokkert meg. Tvert imot har den bekreftet mine fordommer om kristenfundamentalister.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Da jeg vokste opp var det å være kristen noe man enten snakket veldig høyt om eller holdt det for seg selv. Jeg var i sistnevnte kategori. Årsaken var enkel, jeg ville ikke fremstå som en idiot.

Kristenfundamentalister

Problemet var det evinnelige maset om moral. Synd var overalt. Og som om det ikke var nok at Gud Fader var en overvåker verre enn KGB, så var folkesnakket din verste fiende. Der fantes ingen nåde. Hvorfor andre gjør som de gjør vet jeg faktisk veldig lite om. Det jeg vet en god del om, særlig i voksen alder, er at fordømmelse er inhumant. Og takket være teologistudier og sunne prester har jeg også forstått at fordømmelse av mennesker ikke er spesielt kristent. Faktisk strider det imot Jesu Kristi liv og lære.

De siste ukenes storm i media omkring temaet homoterapi har ikke sjokkert meg. Tvert imot har den bekreftet mine fordommer om kristenfundamentalister. Med korset hengende rundt halsen har de vitnet om det de tror på uten å lytte med hjertet til de utstøtte og marginaliserte. Det minner meg om liknelsen der Jesus ber den anklageren som ikke har syndet om å kaste den første steinen. I hans nærhet vendte de alle om.

Religiøse diskrimineres

Edvard Nergård Larsen fant i sin doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo at religiøse diskrimineres i arbeidslivet. Dette gjaldt både kristne og muslimer, med en overvekt av muslimer som rammes dobbelt for tro og navn. Doktorand Nergård Larsen sier at det er nesten like ille å være aktiv i en kristen organisasjon som å ha et pakistansk-klingende navn. Og at det er Norge som utmerker seg som mest diskriminerende i en studie hvor fire andre europeiske land er sammenliknet. Hvorfor det er slik har ikke studien kartlagt, men vi bør stille oss spørsmålet. Snakker vi om fordommer uten hold i virkeligheten eller finnes det empiri som tilsier at religiøse er mindre omgjengelige arbeidstakere? Hører vi et ekko av vår pietistiske arv langt opp i moderne tid?

Viktige reformer

Når man slår opp ordet fundamentalisme står det: «Religion som stiller seg avvisende til liberal teologi, retning som kjemper for grunnleggende dogmer og overført betydning: dogmatisk, uforsonlig holdning.»

Det som er galt med fundamentalisme er ikke viljen til å ville ofre og adlyde, men den manglende ydmykheten for at tolkningen av Guds vilje kan være feil. Jeg er dessverre godt kjent med fundamentalisme. Mine år som muslim gjorde at jeg måtte sette meg inn i argumentene for konservativ tolkning av hellige skrifter. Spesielt når de tolkningene viste seg å ha en politisk agenda. Å tilbe en allmektig Gud innebærer å overgi seg til makten og adlyde fordi Han vet best. Men tolkningene av Guds ord er blitt kanoniserte gjennom en tradisjon som har helliggjort menneskelig forståelse. Når man helliggjør tradisjon konserveres forståelsen av Gud og mennesket til en tid vi ikke lenger kjenner oss igjen i. Sannheten er at reformer åpner for overganger hvor det hellige innholdet videreføres, men fordums forvaltning blir forlatt. Uten slike reformerer hadde vi ikke hatt en folkekirke som i dag sier nei til systematisk diskriminering av kvinner og LHBT.

Guruer og kvakksalvere

Andre går motsatt vei. Med en overdrevet tillit til individets påvirkning på universet søker de å bli spirituelt hele. En ansvarliggjøring av egen skjebne og for mange en tyngende bør å bære når sykdom eller overgrep rammer. Det er mye ansvar å legge på et lite menneske. Dessverre har jeg møtt flere som bruker all sin tid og penger på å følge guruer og kvakksalvere som påstår å vise veien ut av det jordiske livets smerte. Usunn fundamentalisme under dekke av frihet. Ukritisk tenkning og blind adlydelse er potensielt livsfarlig uansett konfesjon.

Middelalder-misjon

Vi har alle møtt kristne som ønsker å omvende deg. Frelse deg. Fortelle deg hvor syndig du er og at du er fortapt uten å ha tatt imot Jesus. Det misjonerende språket fra middelalderen hører ikke hjemme i vår tid. I det hele tatt å prøve å omvende andre er sett på som et angrep mot deres autonomi og integritet. Å dele evangeliet må være å leve på en måte som forkynner den treenige Guds kjærlighet og nåde. Å invitere til et sannferdig fellesskap av de synderne vi alle er. Gi oss mer ydmykhet og undring.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt