Carl Christian G Andersen

27

BJØRGULV BRAANEN OG DEBATTAVSPORING?

Politisk redaktør i Klassekampen har i dag et innlegg i debatten om menneskeverd og livssyn som startet for en uke siden etter en tale som Kjell Inge Ropstad holdt på KrFs landsmøte i forrige uke.Ropstad gikk der til angrep på deler av miljøbevegelsen i Norge og i verden forøvrig.Ropstads kritiske innspill, har vakt stor forundring, også innenfor KrF selv.Braanen tar Ropstad i forsvar samtidig som han sterkt kritiserer nivået på den norske debatten.Min kritikk av Braanen og Ropstad tar utgangspunkt i spenningene innenfor kristendommen og dens menneske- og natur-syn.

Publisert: 20. nov 2019

BJØRGULV BRAANEN

OG DEBATTAVSPORING?

En idéhistorisk kritikk


Det er med stor undring jeg leser innlegget fra politisk redaktør Bjørgulv Braanen i Klassekampen i dag: «Debattavsporing» (19.11).

Min undring skyldes i første rekke at Braanens politiske analyser og kulturelle gangsyn gjennom år, ofte har vært ansporende lesning.

I dag kommer redaktøren imidlertid med en klar, og nesten uforbeholdende støtte til Kjell Inge Ropstad etter at lederen holdt sin berømte tale på Krfs landsmøte i forrige uke. Samtidig hever Braanen sin moralske pekefinger og retter den generelt mot norsk debattklima for grov usaklighet og manglende evne til å lytte!


Hvis Braanen virkelig hadde tatt seg bryet med å fokusere sterkere på enkelte av Jonas A. Sayeds og Ropstads sterke påstander om gapet, som de mener hersker mellom mennesket, naturen og dyrene, og samtidig satt dem inn i en idéhistorisk, kristen kontekst,kunne han ha spart seg selv for å komme med sin usaklige kritikk av andre som deltar i debatten!

Personlig ser jeg den pågående diskusjonen snarere som en svært viktig politisk, etisk og moralsk påkobling til en meningsutveksling der vi prøver å finne holdbare begrunnelser for våre etiske verdier og menneskesyn, enten de er basert på kristne- og/eller sekulære verdier.

Ét av de viktigste poengene som Braanen konsekvent hopper over i sin støtte til Ropstad, er med hvilken retorisk kraft KrF lederen og hans våpendragere fremhever den grunnleggende motsetningen som de mener består mellom mennesket, på den ene siden, og de øvrige dyrene på den andre.

Dette har selvfølgelig skapt debatt i ettertid, og det med god grunn:

Mennesket er per definisjon hellig, dyrene ikke.

Spørsmålet jeg vil stille, er om Ropstad og vi, i vårt ønske om å beskytte våre universelle menneskerettigheter, samtidig skaper en helt uholdbar etisk-moralsk avgrunn mellom to livs-sfærer, som på det nøyeste henger sammen.

Betoningen av den ene livs-sfærens hellighet, trenger ikke nødvendigvis å måtte skje på bekostning av dyrenes og naturens iboende egenverdi, slik at vi, på den måten, skal få det hele til å stemme! «Å helliggjøre» betyr jo nettopp å «sy det som før var adskilt, sammen til en ny helhet.»


En sterkt medvirkende årsak til vår tids sterke polarisering av mennesket/dyr kommer av at hele vår vestlige kultur gjennom årtusener bygger på den jødisk-kristne og greske kultur arv, på godt som på vondt.

Så sent som på midten av 60-taller ble Bibelens gammeltestamentlige natur- og menneskesyn tatt opp til kritisk undersøkelse av filosofen Lynn White : « The Historical Roots of Our Ecological Crisis”(1967)».

I Norge var økofilosofer som Arne Næss viktige bidragsytere til kritikken av vår religions bakside.

Av den grunn er det svært interessant at vi i dag kan se en stadig sterkere fremvekst av teologiske krefter innen øko-teologi og kirken selv, der mange teologer og kristne tenkere har tatt et kraftig oppgjør mot en ensidig, kristen dogmatisme.


Når Sayed og Ropstad, som representanter for KrF, konsekvent hevder menneskets fundamentale egenverdi på bekostning av naturens og de øvrige dys iboende verdier, uttrykker de samtidig en livsfientlig antroposentrisme som hever homo sapiens ut av naturgrunnlaget og bygger mennesket et hjem i skyene.

Kristen-sosialister og økofilosofer med et kristent livssyn, har i mange tiår kommet med berettiget kritikk mot kristendommens ensidige antroposentrisme og slått seg sammen med økobevegelsen verden over i kampen for å bevare artsmangfold, klima og økosystemer. (https://forskning.no/a/1240228 )


Trist er det å tenke på at det var Ropstad som sto i fremste rekke for å felle sin leder, Arild Hareide.

Godt er det at KRF med dette leder-byttet aldri kunne komme inn i Arbeiderpartiets varme.

Nå blåser det en grønn fønvind inn over Jonas Gahr Støres AP, og KrF ligger for tiden godt under sperregrensen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere