Verdidebatt

Målbærer KrF det kristne eller det humanistiske menneskesyn?

Kjell Ingolf Ropstad har angrepet miljøbevegelsen for å målbære et menneskesyn som strider med det "kristne" menneskesynet om at alle mennesker har "en iboende egenverdi". Hva er egentlig det kristne menneskesynet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det kristne menneskesyn begrunnes alt for ofte feil

Du er unik!

Alle pandabjørner er unike. Men de har likevel ikke menneskeverd. Alle snøfnugg er unike. Men de har likevel ikke menneskeverd. To eneggede tvillinger er ganske like. Men de har likevel ikke bare 50% menneskeverd.

Du er skapt av Gud!

En pandabjørn er skapt av Gud. Men den har likevel ikke menneskeverd.

Du betyr noe for andre!

Noen mennesker er bare en byrde for alle andre mennesker. Men de har likevel det samme menneskeverdet. Andre mennesker betyr alt for noen. Men de har likevel ikke mer menneskeverd av den grunn.

Du er kronen av skaperverket!

Mennesket er det fremste Gud har skapt. Betyr det at apene (eller hvalene?) overtar menneskeverdet dersom menneskene dør ut?

Du er skapt i Guds bilde!

Mennesket har fri vilje, er moralske vesener og er ansvarlige for sine handlinger. Mennesket har selvbevissthet. Alle disse elementene er jo iboende verdier i oss mennesker. Er det graden av slike gudgitte verdier vi besitter som gir oss menneskeverd?

Det humanistiske menneskesyn

FN’s verdenserklæring om menneskerettigheter representerer ikke menneskesynet til noen spesiell religion eller livssyn, men kan kanskje sies å være et «minste felles multiplum» av ulike verdisett. Verdenserklæringen kom som en motreaksjon på det barbari menneskeslekten hadde vist vi var i stand til å iscenesette. På bare noen få tiår hadde vi:

1. Kulturrevolusjonen i Kina med 40-70 millioner døde ledet av ateisten Mao Zedong

2. Konsekvensene av den russiske revolusjon med 23 millioner døde ledet av ateisten Josef Stalin

3. Andre verdenskrig med 17 millioner døde iscenesatt av Adolf Hitler med en sosialdarwinistisk begrunnelse

Etterkrigstidens ledere og intellektuelle fra alle typer kulturer, religioner og livssyn ønsket på vegne av verdenssamfunnet å dra lærdom av det inntrufne, og bidra til en bedre framtid. De lyktes i ganske stor grad. Verdenserklæringen innledes slik:

«Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden, da tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mål,»

Hjemmesiden til Human-etisk forbund definerer humanisme som følger:

«Humanisme er livssynet Human-Etisk Forbund står for. I Norge er dette livssynet også kjent som human-etikk. Humanismen er et demokratisk og etisk livssyn. Dens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: "Alle mennesker er født frie og like i verdighet og rettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Som kristen (og som tenkende menneske) har jeg likevel noen viktige spørsmål til ordlyden i verdenserklæringens menneskesyn:

Hvilke egenskaper «iboende» i meg er det som gir meg min verdi? Er det min frie vilje, hva da med min avhengighet? Er det intellektet mitt, hva da med min lave IQ og manglende utdannelse? Er det samvittigheten min, hva da med mine skruppelløse og kyniske handlinger? Er det mine empatiske evner, hva da med min likegyldighet overfor mennesker som lider urett? Er det min evne til moral, hva da med min egoisme og synd?

Og hvis noen dreper meg, mister jeg da min verdi? Hvor havner verdien min når jeg ikke er mer? Er den fortsatt iboende? Eller forutsetter den noen etterlevende som savner meg eller minnes meg? Eller ligger den i ringvirkningene etter meg?

Det kristne menneskesynet sin bibelske begrunnelse

Elsket av Gud!

Min verdi befinner seg i Guds hjerte. Han elsker meg. Jeg vet ikke hvorfor han elsker meg, men han gjør det. Min verdi er ikke iboende i meg selv. Gud elsker meg enten jeg lever eller dør. Enten jeg tror på ham eller ei. Enten jeg er en uselvisk helgen, eller en ganske alminnelig egoist som bare gjør mitt beste.

Hvis Gud ikke finnes, blir tilværelsen meningsløs og verdiløs. Universet blir meningsløst og verdiløst. Menneskene blir meningsløse og verdiløse. Jeg kan prøve å narre meg selv til å tro og føle at jeg har mening og verdi likevel. Er det mulig å skape mening i livet dersom det ikke er noen mening med livet? Rasjonaliteten min protesterer mot en slik livsløgn, og betegner den som sludder.

Noen barn illustrerer det kristne menneskesynet på en god måte. De har en filledukke de alltid bærer med seg, og som de alltid passer godt på. Oppi lekekassen ligger en flott dukke som kostet mer enn tusen kroner. Den masse funksjoner. Den kan spise og tisse. Den kan gråte og le. Den kan snakke og lytte. Men dersom den en dag havnet i søppeldunken, ville ingen ha merket det og ingen savnet den. Den er verdiløs, tross sine iboende egenskaper. Filledukken derimot ligger alltid sammen med barnet i sengen. En fredag etter barnehagen skal familien til hytta. Bilen er pakket og klar, men en ting mangler: Filledukken! Hele familien leter høy og lavt uten å finne den. Det ender med at hytteturen må avlyses. Denne filledukken er verdifull. Verdien ligger i barnets hjerte, ikke i dukkens fantastiske egenskaper.

Bibelens budskap er: For så høyt har Gud elsket… Og det var ikke med forgjengelig sølv eller gull vi ble kjøpt…

På samme måten som verdien av en eiendom eller en vare er avhengig av markedets betalingsvilje, er vårt menneskeverd avhengig av andres begjær og betalingsvilje. I en fullstendig isolert tilstand har ingenting noen verdi, heller ikke jeg.

Stjernen Lucy (BPM 37093) er en stor diamant som befinner seg 50 lysår unna oss. Hvilken verdi har en slik utilgjengelig og unyttig diamant? Har den kanskje en egenverdi? Hva ligger i begrepet egenverdi – er ikke det begrepet både meningsløst og selvmotsigende: «Jeg har min egen verdi bare sånn helt for meg selv…»

Noen lenker til ettertanke

Egil Svartdahl har nettopp laget en liten videoserie om det kristne menneskesynet:

Menneskesynet som baseres på vår «iboende egenverdi»

Kjell Ingolf Ropstad har angrepet MdG og deler av miljøbevegelsen for deres menneskesyn.

Ropstad har rett i at det kristne menneskesynet er under sterkt press. Det er fordi det avhenger av Guds eksistens, og derfor trues av enhver ateist og agnostiker som ikke legger Gud til grunn for sitt menneskesyn. Når han likevel omtaler det kristne menneskesynet med ordene «iboende egenverdi», legger Ropstad seg betydelig nærmere det humanistiske menneskesyn enn det kristne. Kan det være at FN’s verdenserklæring kanskje er den største trusselen vi har mot det kristne menneskesynet, fordi den begrunner menneskeverdet i menneskets iboende egenverdi, og ikke utenfor oss selv? Når noen i MdG har filosofert over verdibegrepet ut i fra dyre-individenes iboende egenskaper er jo det bare en logisk følge av vekten som legges på den "iboende egenverdien", og som støttes godt oppunder av Ropstad og en stor del av norsk kristenhet.

En mer konstruktiv tilnærming for KrF ville nok vært å tydeliggjøre det kristne menneskesyn i et samfunn der det gudløse og humanistiske menneskesyn møter liten motstand og kritikk.

Teori og praksis

Hvilken vekt bør legges på begrunnelsen for menneskesynet, og hvilken vekt bør legges på konklusjonen og de praktiske konsekvenser?

Jeg har mye positivt å si om menneskerettighetene, tross den noe vaklende begrunnelsen om vår "iboende egenverdi". Jeg har satset mye av livet mitt på at menneskerettighetene holder, også for en gruppe marginaliserte mennesker vi kaller ureturnerbare asylsøkere. Jeg oppfordrer KrF til å fokusere mer på praktisk samarbeid med de politiske aktørene som praktiserer menneskeverd, og ikke bare snakker om det i festtalene. Det finnes sterke krefter som søker å begrense menneskers verdi i innhold. Skal retten til arbeid og retten til helsehjelp være betinget eller ubetinget? Det finnes enda sterkere krefter som ønsker å begrense menneskeverdets omfang. De mener vi først og fremst skal bry oss om mennesker innenfor våre trygge grenser og i mindre grad om dem som lever utenfor våre grenser, eksempelvis i overfylte flyktningeleirer. Og så har vi kreftene som mener at menneskerettighetene skal begrenses overfor dem som vi anser som uønskede individer. Noen ganger uønskede fostre, andre ganger uønskede mennesker som de ureturnerbare asylsøkerne. Disse sterke kreftene snakker ofte om «oss» og «vi» på en ekskluderende måte. Jeg klarer ikke annet enn å se at disse kreftene i alt for stor grad befinner seg blant KrF sine samarbeidspartnere.

Store deler av norsk politikk er på kollisjonskurs med det kristne menneskesynet. Gud er avskrevet i praksis. Men det er lite som tyder på at MdG eller miljøbevegelsen generelt er på kollisjonskurs med det det humanistiske menneskesyn som målbæres i norsk politikk, også av KrF, MdG hører heller ikke til blant de kreftene som ønsker begrense og redusere menneskerettighetene. MdG sitt anliggende er å oppjustere naturens verdi. At en slik oppjustering anses som en trussel mot menneskets verdi – altså Guds kjærlighet til oss – fremstår som oppkonstruert. Gud så at skaperverket var såre godt, deriblant alle pandabjørnene. Men han elsket likevel oss mennesker høyere enn resten av skaperverket. Og han ønsker å bli elsket tilbake - da gjerne gjennom praktisk kjærlighet til «disse mine minste».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt