Kan mennesket samles om Deismen, Skapelsen og den gylne regel?

En så reflektert tvil og tro som Gjøsund bekjenner, er det nok ikke gitt alle å ha, eller bære frem. Religiøs refleksjon krever kunnskap og livserfaring - om troens plass i livet. Kunnskap, ikke minst for å kunne tenke gjennom hvilken relevans Bibelens 2000 år gamle skrifter har for dagens mennesker. De gamle skrifter har naturlig nok, lite å si om hvordan nåtidsmenneske skal forholde seg til klimakrise, økologisk mangfold, klassesolidaritet, likeverd, eller til den politiske høyre- eller venstresides rettferdighetsbegrep.

Hvis menneskeheten noen gang skal kunne leve i fred med hverandre, må den i det minste kunne bli enige om hvordan nestekjærligheten skal forstås, og praktiseres. Ser man ut over verden i dag, blir det ikke mye nestekjærlighet av å fordype seg i egne religiøse skrifter og dogmer.

Kanskje var det bedre om vi forenklet troen og tros-retningene med å la egen tro bli forankret, i alle fall i ett grunnsyn, om at det finnes kun èn Skaper, men mange profeter og skriftlærde som på hvert sitt religiøse grunnlag gjør sitt beste for at budskapet om nestekjærlighet skal materialiseres.

At vårt jordiske liv kun utgjør et millisekund i Skaperens tidsregning, forhindrer dog ikke at vi kan kalle livet en gave, men en gave som vi alle, uansett hvilken religion eller livssyn vi velger å tilhøre, bør være takknemlige for at Skaperen har skjenket oss..

I et slikt deistisk skapelses-perspektiv vil også det universelle budskapet i den «gylne regel» (om nestekjærligheten) antakelig kunne aksepteres i de aller fleste religioner? Litt mer tvilsomt er det kanskje om andre religioner enn den kristne, på samme måte, kan akseptere stort mer i trosbekjennelsen enn første ledd, om at «Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper (…)?