Roald Øye

Pensjonist
293

Oslo-prosessen.

Professor Efraim Karsh, direktør ved «Begin-Sadat Center for Strategic Studies» i Israel erklærte i 2016 at «the Oslo diplomatic process» var det groveste strategiske feilgrep i Israels historie.

Publisert: 15. nov 2019


I den israelske valgkampen i 2019 fikk Efraim Karsh støtte for sitt syn av statsminister, Benjamin Netanyahu, som i en valgkamptale i september kom inn på sine planer hvis han vant valgkampen.

Det gjorde han som kjent ikke. Det lengste statsministeren ville gå på det tidspunkt var å love å annektere bosetningene på vestsiden av Jordan-elven sørover til Dødehavet. 

Da han i november 2019 utnevnte Naftali Bennett fra partiet Yamina til midlertidig forsvarsminister, var det egentlig en innrømmelse av at tanken om å innlemme hele Vestbredden ikke er fremmed for ham, for partiet til hans nye forsvarsminister har nettopp denne annekteringen på sitt partiprogram. Flere og flere israelere gir i meningsmålinger uttrykk for at de bibelske landområdene, Judea og Samaria, aldri må overlates til Abbas og PLO for å bli kjerneområder i en palestinsk stat.

Det burde også gå opp for norske politikere som er skyld i tabben med Oslo-avtalene. Det var tragisk å se hvordan president Mahmoud Abbas ble mottatt med æresbevisninger da han besøkte Norge i august i år. Norske myndigheter med utenriksminister Ine Eriksen Søreide i spissen burde ha på sitt bord planer om å bryte all forbindelse med denne arvtakeren etter Yasser Arafat, som lærte sin «puddel», Mahmoud Abbas, hvordan verden skulle bedras med løgn og brudd på inngåtte avtaler. Han var etter den norske megleren, Terje Røed Larsens mening, en notorisk løgner.

Oslo-prosessen har vært et ynkelig feilgrep på grunn av det palestinske lederskaps forståelse av prosessen som en slagen landevei, ikke til en to-statsløsning i betydning Israel side om side med en palestinsk stat på Vestbredden og i Gaza, men til et terror-regime, som hadde og har som sitt mål «to disrupt  Israel’s  way of life»,  for å sitere Arafats ord,  og deretter bruke «Vestbredden» som utskytingsrampe for raketter mot sentrale deler av Israel, slik det nå skjer fra Gaza i det sørlige Israel.   

Professor Efraim Karsh beklager at det ikke har vært noen erkjennelse blant Oslo-arkitektene eller deres etterkommere i fredsleieren verken i Israel, USA eller i Norge om at Oslo-avtalene i 1990-årene som de "påførte" Israel, var den største tabben i landets historie. Heller ingen refleksjon omkring de vestlige forhandlernes bedrøvelige forståelse av PLO’s motiver som har kommet frem siden underskrivingen av avtalene i 1995,  for ikke å snakke om fravær av innrømmelse av skyld eller beklagelse over avtalenes forferdelige omkostninger.

Politisk og diplomatisk forvandlet «Oslo» som ved et trylleslag PLO,  og i mindre grad Hamas, til internasjonalt anerkjente politiske aktører, som opprettholdt sin beslutning om Israels utslettelse som jødisk stat, mens de søkte verdenssamfunnets støtte til opprettelse av en palestinsk stat utenfor Oslo-avtalenes rammer - og vedvarende undergravde Israels internasjonale status.

Så lenge det ikke oppstår en palestinsk leder som genuint viser tegn til å akseptere en to-statsløsning og handler på en måte som tyder på at han eller hun omfavner ideen, kan det ikke bli noen sann og varig forsoning med Israel, og så lenge de palestinske territoriene fortsetter å bli styrt av PLO’s og Hamas’ sin jungellov, kan intet palestinsk samfunn bli utviklet, langt mindre en palestinsk stat.

På samme måte som frie og demokratiske samfunn ble opprettet i Tyskland og Japan etter 2. verdenskrig etter å ha gjennomgått omfattende sosiopolitiske forvandlinger og avslutning på hatefull indoktrinering i utdanningen, må slikt også skje i «Palestina» hvis det skal bli fred mellom arabere og jøder.  For at en halvfunksjonell palestinsk stat i første omgang skal bli opprettet må de korrupte og undertrykkende PLO- og Hamas- lederne fjernes, sammen med bruk av vold i det sosiale og politiske liv.  Samtidig må palestinerne bli opplært til å leve fredelig sammen med sine israelske naboer.  

Denne historiske prosessen virker i dag like urealistisk å gjennomføre som musenes forslag i eventyret om å henge bjella om kattens hals. Da står bare en opsjon tilbake for Israel, og det er den allierte strategien i  Annen verdenskrig.  Full krig og betingelsesløs kapitulasjon fra PLO’s side. Er det scenariet vi nå ser tegner seg i Midtøsten? 

  

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5613 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3746 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1351 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1248 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1221 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1145 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1135 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1126 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere