Verdidebatt

Drømmen om det politisk ukorrekte

Vi trenger et større innslag av det politisk ukorrekte i samfunnsdebatten og mindre demonisering.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er noe grunnleggende positivt og sunt med at ulike syn kommer frem i det offentlige ordskiftet. Forskjellige og motsatte argumenter brynes mot hverandre, får frem en større bredde og hjelper oss til å se nyanser og ulike perspektiver. Blir debatten ensrettet og preget av politisk korrekte svar, mister vi dette. Frykten for å bli forbundet med «feil» ståsted kan bli lammende og hindre mangfoldet av ideer og synspunkter som ofte er en forutsetning for at nye og bedre løsninger kommer frem og utvikles.

I dag ser det imidlertid ut som om den politiske korrektheten har tatt fullstendig overhånd i deler av den offentlige debatten. Mener man her noe annet enn det som av ulike grunner regnes som det riktige synet, blir man raskt demonisert. Det er tydeligvis bare ett syn som gjelder og de som mener noe annet blir fort påklistret merkelapper som «farlige», «diskriminerende» eller andre lite flatterende beskrivelser. I stedet for å høre på hva de faktisk sier, prøve å forstå deres synspunkter og diskutere innholdet i argumentene deres, blir de stemplet som «spedalske».

Det er ikke vanskelig å finne eksempler på temaer hvor dette er fremtredende; innvandring, abort, miljø og syn på ekteskap/homofili. Noe av det helt grunnleggende og fundamentale i en sunn debattkultur som respekt for de som mener noe annet og det å faktisk forsøke å forstå deres perspektiv, synes ofte å være fraværende når temaer som disse debatteres. Ovenfor de som står for det politisk ukorrekte i slike saker synes det å være legitimt å skjelle dem ut, tolke dem i verste mening og rett og slett demonisere dem. Hvorfor er det slik? Er vi ikke så tolerante som vi skal ha det til? Tåler vi rett og slett ikke det politisk ukorrekte? Egentlig burde det vel være en selvfølge at ulike syn drøftes åpent og at det er innholdet i argumentene vi diskuterer. I hvert fall i et demokrati.

Fra organisasjonsforskningen vet vi at det å ha dissentere er bra. Selv om synet disse fronter til slutt viser seg å være feil, får vi bedre beslutninger når denne typen minoritetssyn blir fremmet underveis i prosessen. Vi vet at beslutninger kan bli bedre når noen påtar seg å være «djevelens advokat», slik at ulike perspektiver og synspunkter kommer frem i vurderingene som blir gjort frem til avgjørelsen blir tatt. Og de blir ofte ennå bedre hvis det er noen som ikke bare spiller denne rollen, men faktisk mener noe annet enn resten av gruppa og tør å formidle dette.

Det er god grunn til å tro at det samme gjelder i andre beslutningsprosesser og debatter, herunder også i samfunnsdebatten. Dermed er det mye som taler for at vi gjør klokt i å gi rom for og lytte til argumenter som defineres som politisk ukorrekte. Selv om vi av ulike grunner er uenige i disse argumentene. De er uansett viktige. De har uansett en verdi.

Men det krever noe av oss å komme dit. Det vil blant annet kreve modenhet og mot, samt en god dose sann toleranse. Samtidig handler dette om valg. Vi må aktivt velge å tilnærme oss problemstillingene vi diskuterer på en annen måte enn å stemple og demonisere meningsmotstandere. Hvordan kan vi få til dette? Her er noen betraktninger som kanskje kan hjelpe oss i riktig retning:

1. Selv om jeg mener å ha gode grunner for mine synspunkter, kan det være at de som står for noe annet har forstått noe jeg ikke har sett. En større innsikt i deres perspektiv kan faktisk øke min egen forståelse og bidra til en bedre debatt.

2. Det er mulig å være trygg på eget ståsted og samtidig erkjenne at andre kan komme til en annen konklusjon enn meg. Kanskje både jeg og andre som deltar i debatten lærer noe nytt om vi forsøker å forstå andres posisjon bedre.

3. En korrekt forståelse av argumenter som støtter et annet syn enn mitt, er ikke en trussel, men en mulighet for økt refleksjon, selvinnsikt og læring. Det høyner også nivået på debatten. Det at de ulike synene blir korrekt fremstilt, vil hjelpe oss å rette fokus mer mot sak enn person og få frem det som viktig. Både hva vi egentlig er enig om og hvor den reelle uenigheten ligger.

4. I et demokrati, i motsetning til en totalitær stat, er respekt for andres synspunkter avgjørende. Svikter vi her, svikter vi grunnleggende prinsipper som vårt samfunn er bygget på.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt