Verdidebatt

Intelligent design og virkelighetens verden

Naturen må snakkes opp, ikke ned.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En takk til Atle Søvik for positive bemerkninger i Vårt Land den 30. oktober, etter min artikkel i avisen dagen før. Dette gjelder naturens skjønnhet, naturens forståelighet og fininnstilling for liv som samstemt peker på en intelligens bak skaperverket. Samtidig innvender Søvik at Intelligent design (ID) ikke vil fungere som naturvitenskapelig teori siden den åpner et hav av problemer knyttet til alt det rare vi finner i genene og deres utvikling.

Menneskelige ingeniører designer også. De lager målsetninger og har framsyn. En bilingeniør får ikke sparken om han lager et «air condition»-anlegg som ryker etter 80 år. Vi finner en høyere standard i naturen, hvor ting allerede har overlevd fra tidenes morgen. Naturen må snakkes opp, ikke ned. 

Optimalt design?
Genene er som kjent en av de viktigste operative bestanddelene og en forutsetning for biologisk liv. Sammen danner de avanserte maskiner av molekyler som utfører cellens mangfoldige arbeid. Men samtidig fins det en annen historie: Gener kan også kode for farlig gift, og virus som er rene snyltere for sine vertsorganismer.

Her må vi merke oss at Intelligent design ikke betyr annet enn å være et resultat av en intelligent kilde, og forutsetter ikke optimalt design.  Dette er heller ikke noe unntak i ingeniørvitenskapen, hvor våre produkter regelmessig går ut på dato. ID passer til vår vanlige designopplevelse, som alltid betinges av behovene i gitt situasjon, og trekker derfor ikke inn de mer idealiserte problemstillinger i saken. Det er heller ikke slik at ID hevder at alt er planlagt. Tilfeldighet er også et viktig, om enn overfladisk, aspekt ved biologien.

 Virus og bakterier 
Dette kan illustreres med eksempler fra medisinen. Bakterien Helicobacter pylori holder til i magesekken hos mennesker, og er en av få kjente organismer som kan overleve i et så surt miljø. På 1980-tallet oppdaget vitenskapen at denne bakterien kunne forårsake magesår hos noen, og antibiotika kunne ta knekken på den brysomme mikroorganismen. Årsakene til at noen utvikler sykdom som følge av bakterien, og andre ikke, er ikke fullstendig kartlagt. En av de kjente årsakene er at noen stammer av denne bakterien har en importert patogenisitets-øy (PAI) i sitt eget DNA. En patogenisitets-øy er en DNA-sekvens av flere sammenhengende gener som koder for sykdomsfaktorer der de nå befinner seg. Dette fremmede DNA er skutt inn ved såkalt horisontal genoverføring fra andre typer bakterier.

Virus er noe vi alle kjenner til. Ny forskning antyder imidlertid at visse virus både regulerer bakteriefloraen vår og beskytter oss mot sykdom.

Empiri, ikke ideologi 
Genetikken i dag er altså både overmåte fininnstilt, samtidig som det er destruktiv støy og kaos tilstede. Minner det hele om de mellommenneskelige forhold vi kjenner igjen med både menneskets storhet og fall? Den genetiske nedsmelting og ustabilitet vi observerer i biologien, overdøver ikke det geniale i det bakenforliggende design. Jeg er ikke teolog, men Bonhoeffers skapelsesteologi fra mellomkrigstiden med den doble tittelen «Skapelse og fall» kan være verd å ta fram igjen på MF.

I vår egen verden er vi mennesker faktisk ganske flinke til å skille mellom intelligent årsaker og naturlige årsaker. Fagfelt som arkeologi, rettsvitenskap, kryptografi og semiotikk faller alle innenfor ID. Det handler om at alle forklaringer må være støttet av bredest mulig empiri, ikke overfladisk ideologi.

Steinar Thorvaldsen, professor i informasjonsvitenskap ved UiT, og styreleder i BioCosmos

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt