Han har imidlertid ikke vist at jeg tar feil i mine foregående innlegg.
Han tar riktignok opp igjen et poeng som han også skrev om i sitt første svar til meg, men som jeg ikke svarte på fordi innlegget da ville blitt så langt: «Som jeg fortalte tidligere så er det eksempler for helt ny funksjon til et protein helt uten endringer av i DNA eller RNA. Det av vi vet dette beviser deg feil».
Mitt svar er, at nei, det beviser slett ikke at jeg tar feil! Det han skriver, tyder på at dette ligger innenfor det potensialet som allerede finnes i genomet, og at denne endringen skyldes epigenitikken, dvs de 98 prosentene av genene som ikke koder for proteiner, men som i stedet har forskjellige styringsfunksjoner (i alle fall 70-80% av dem). Fenomenet er dermed ikke noe evidens for darwinismen, da det ikke har oppstått noe nytt i genomet.
På den andre siden vet vi jo allerede fra før at biologiske organismer ofte innehar et formidabelt potensiale for tilpasning og variasjon. Feks stammer de fleste hunderaser fra ulven, og det er egentlig utrolig, når man ser hvor forskjellige hunderaser er seg imellom, og hvor forskjellig de kan være fra sin ulve-aner. Men her er det snakk om mange innebygde «mekanismer», feks seleksjon, duplisering og andre rekombinasjoner av gener, samt av-og-på-skruing av gener og annen epigenitikk. Til og med degenerering kan gi nye arter eller skape variasjoner innenfor en art. Feks oppsto blomkålen da to gener hos brokkolien sluttet å fungere. Likedan er mine grå/blå øyne et resultat av at de genene som koder for pigmentering har sluttet å virke. Osv.
Det Andreassen forteller, er at det er tilfeller der epigenitikken til og med kan variere hvilke proteiner som skal produseres, sannsynligvis etter hvilke behov det aktuelle individet har!
Det som er verdt å merke seg, er at alt dette formidable potensialet for endring og variasjon allerede ligger latent i genomet. Og at dette potensialet er større hos en «ur-art» enn hos de mer spesialiserte etterkommer-artene Feks er dette potensialet mye større hos ulven enn hos en chihuahua, som jo er avlet fram som en fjern etterkommer fra nettopp ulven. Men som derfor også har et mye smalere og mer spesialisert genom (og som derfor også er mye mer sårbart for endringer i levevilkårene, og dermed også mye mer sårbart for utryddelse).
Observasjonen, at det også er slik det naturlige utvalg fungerer ute i naturen, - feks kattefamilien, - har fått mange ID-tilhengere til å sette fram hypotesen om en baraminologisk modell. Altså at den Intelligente Designeren skapte ur-arter, og at det naturlige utvalg og (degenererende) mutasjoner siden har sørget for den formidable variasjon av arter som vi kan se i dag. Feks ur-katten, som siden har evolvert til løver, tigre, gauper, katter, geparder, pumaer, osv. Eller ur-oksen, som siden har blitt til alle kvegrasene. Eller sennepen, som har gitt opphav til bl.a. alle kål-slagene. Osv. Men merk, at det ikke på noe tidspunkt har oppstått noe genuint nytt. Alt sammen ligger innenfor det genetiske potensialet som har ligget der fra da den Intelligente Designeren skapte de forskjellige ur-artene.
Med andre ord snakker vi da om en formidabelt kreativ, intelligent og forutseende Intelligent Designer!
For min egen del, så har jeg funnet at det er en baraminologisk modell som best stemmer med de vitenskapelige funnene innenfor biologien som jeg kjenner til.
Og når jeg skriver om «faktiske vitenskapelige funn», så viser jeg selvfølgelig til alle faktiske funn, uavhengig av hvem som har påvist dem. Deres tro på ID eller darwinismen spiller jo i dette henseende ingen rolle. Man kan være uenig i tolkningene og konklusjonene de trekker fra sine funn, men faktiske funn er faktiske funn, og enhver ekte vitenskapsinteressert tar dem selvfølgelig til etterretning. ID og BioCosmos (og jeg) henter altså ikke bare sin kunnskap og argumentasjon ut fra egen forskning, slik Andreassen synes å tro, men fra all forskning.
At man ikke kan identifisere designeren, er ikke noe argument for at et teleologisk produkt derfor må ha blitt til av seg selv. Selv om Andreassen selv måtte mene at det er en slik konklusjon som er «det smarteste».
Videre, hvis Andreassen leser innleggene mine en gang til, så vil han kunne forstå at det er bevisst når jeg noen ganger skriver om darwinister, og andre ganger om ateister. Så nei, jeg blander ikke de to begrepene.
Andreassen lurer også på hvorfor jeg bruker «darwinisme» og ikke «evolusjonsteori». Grunnen er at evolusjonsteorien inneholder både mikro-evolusjon og makro-evolusjon. Mikro-evolusjon er observert og konstatert, mens makro-evolusjon er det ikke. ID anerkjenner derfor mikro-evolusjon, men mener at makro-evolusjon ikke kan forklares innenfor darwinismen, dvs troen på at alt liv stammer fra en første encellet organisme. Dette blant annet av de grunner som jeg har redegjort for i mine tidligere innlegg. «Darwinisme» er derfor et mer presist uttrykk for hva ID mener ikke har vitenskapelig grunnlag, enn «evolusjonsteori». Hvis jeg brukte «evolusjonsteori», så ville jeg lett bli misforstått, og bli oppfattet å avvise all evolusjon. Noe som jo ikke er tilfelle. Vi vet at det skjer evolusjon, men vitenskapen viser også at denne evolusjonen har klare grenser for sitt potensiale.
Derfor er både sparkesykkel-eksempelet og Volvo/Opel-eksempelet, gyldige sammenligninger. De genetiske likhetene representerer slett ikke noe bevis for darwinismen. Heller ikke gjør felles (antatte) mutasjoner det, siden like mutasjoner lettere oppstår der den genetiske konteksten ellers er lik. Derfor må andre argumenter veie tyngre, feks det at vi prinsipielt vet at ting ikke blir til av seg selv.
Jeg må gi Andreassen rett i at jeg feilrepresenterte ham da jeg skrev at han påsto at vi deler «99%» (jeg mener det er 98%) gener med sjimpansene. Han skrev, ganske riktig som han påpeker, at vi deler «99%» proteiner. Der var jeg for rask, og beskyldningen min var feil. Dette kan jeg bare beklage.
Men tilbake til Andreassens fortsatte beskyldninger om at jeg bare bedriver «god of the gaps»-argumentasjon.
Jeg påviste i mitt forrige innlegg til ham, at det jeg anførte ikke er noe «god of the gaps»-argument, men tvert imot den eneste logiske slutningen ut fra de vitenskapelige fakta:
Jeg har bl.a. pekt på det faktum at det ikke finnes noen observasjoner på at verken proteiner eller en levende celle har blitt til av seg selv.
At dette er helt i tråd med det universelle prinsippet om at man ikke får mer produkt enn man har produksjonsfaktorer til.
Og at livets fantastiske kompleksitet og ingeniørkunst bl.a. derfor representerer klare evidenser for en Intelligent Designer.
Det eneste Andreassen trenger å gjøre for å tilbakevise disse argumentene, er å legge et eksempel på det motsatte på bordet. Enten et observert eksempel på et helt nytt protein, med en helt ny funksjon, som beviselig målløst har blitt til av seg selv, eller på en levende celle.
Han kan også vise at prinsippet om produksjonsfaktorene ikke er gyldig, ved å legge et eksempel på et hvilket som helst produkt som inneholder teleologi på bordet, - dvs som inneholder hensikt eller mål, - men som beviselig målløst er blitt til av seg selv. En enkel ting som en pilspiss av flint eller ei tre-sleiv, for den del!
Men han gjør ikke det. Han bringer ingen slike eksempler eller nye argumenter. I stedet fortsetter han bare å komme med de samme løse påstandene om «god of the gaps», om at ting blir til av seg selv, og om at å argumentere for noe annet er latterlig. Likesom i hans første svar til meg. Det er på tide at han svarer adekvat på de argumentene jeg legger fram. Hvis han da har noe å komme med!
Jeg finner ingenting i de fire linkene Andreassen har linket til som inneholder noe bevis for evolusjon i betydning darwinisme, altså troen på at alt liv stammer fra en første levende celle. De faktiske vitenskapelige funnene som omtales, fungerer evt bare som evidenser for darwinismen hvis man på forhånd forutsetter at darwinismen er sann. Dette er forøvrig typisk for alle «darwinistiske beviser». Alle de faktiske funnene forstås like godt, eller bedre, innenfor ID.
I tillegg kommer, at dette at ingen evidenser gir noe endelig bevis for darwinismen, kan i seg selv sees på som en evidens for at den fantastiske høyteknologien som den levende celle og alle biologiske organismer representerer, er blitt til på samme måte som alle andre teleologiske produkter, - ved intelligent design!