Verdidebatt

Demokratiske fallgruver ingen snakker om

Jeg oppfordrer medier til kritisk journalistikk i studie av politiske partienes organisering og Stortingspolitikernes formelle verver nedover i systemet

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Regjeringsskifte etter to perioder er nesten uunngåelig, det er en politisk naturlov. Det er også et vindu av muligheter for å få til nødvendige endringer som styrker demokratiet. Ta for eksempel NAV-skandalen eller nærstående barnevern-skandalen, hvordan kan vi gjenskape balansen i systemet?

«Her vi må tenke på nytt om rollefordelingen i rettstaten» sa professor Jan Fridthjof Bernt i NRK debatten. Jeg spinner videre på utsagnet og stiller spørsmål ved maktfordelingsprinsippet i den lovgivende makten, og i politiske partier. Det er ikke å gjemme under stolen at Stortingsrepresentantene har en særstilling i rettstaten både som lovgiver og som kontrollør av den utøvende makten. Politiske partier på sin plass er viktige arena for rekruttering og oppfostring av fremtidige politikere.

Det er to aspekter ved Stortingsrepresentantenes rolleforståelse som har vært altfor lite under lupen de siste årene. Det første omhandler maktfordelingsprinsippet i den lovgivende makten, presis sagt stortingsrepresentantenes dobbeltverving. Dvs. at stortingsrepresentanter stiller til valg under lokalvalget og forsikrer seg styreverv i kommuner og på fylkesting. Dette er en demokratisk svakhet som svekker spenningen mellom den lokale og den nasjonale lovgivende makten. Denne spenningen kom tydelig til uttrykk under Stortingets behandling av EUs tredje energimarkedspakke ved uenigheten mellom lokalpolitikere som var imot ACER på den ene siden, og stortingsrepresentanter som overkjørte befolkningen på den andre siden. Stortingsrepresentantenes dobbeltverving svekker denne nødvendige spenningen. Vi har sett i lokalvalget i år at flere stortingsrepresentanter stilte til valg og har nå forsikret seg verver også i kommunestyrer, og i ulike utvalg. En slik maktkonsentrasjon og maktforskyvning oppover i systemet svekker demokratiet og viser lite respekt for kommunenes autonomi. Tilbake i 2007 ble dette problematisert av professor Jan Fridthjof Bernt, og Smith. Forslaget den gangen gikk utpå en lovendring om at en stortingsrepresentant ikke er valgbar til kommunale verv. Men det ble ikke tatt imot positivt av stortingsrepresentanter den gangen. Jeg mener at dette forslaget bør bli tatt opp på nytt og bli behandlet av Stortinget.

Det andre utvidet aspektet ved stortingsrepresentantenes rolleforståelse omhandler maktfordelingen internt i partier som blir avgjort av partienes organisering og formelle vedtekter. Mange partier mangler habilitets klausuler som forhindrer privatisering av partier.  Forhindre privatisering av partier i den forstand at organiseringen avgrenser beslutningsmakten til profilerte politikere til de vervene politikere allerede besitter i partisystemet. Vi ser stadig oftere i politiske partier krysskoblinger mellom posisjoner og verv på tvers av nivåer (lokalt, regionalt og nasjonalt) er nærmest en naturlov. Hvordan kan man forvente riktig rolleforståelse fra politikere dersom de blir oppfostra i politiske partier som ikke forankrer prinsipper som spredning av makt i egen organisasjon?

Politiske partier er viktige arenaer for politisk deltakelse som igjen påvirker valgdeltakelse. Ved et regjeringsskifte den interne konflikten i partier tar av, ja makten søker posisjoner. For å motivere flere engasjerte sjeler til å ta del i politikkutformingen i partier er det helt avgjørende at politiske partier fungerer som åpne kanaler for folk med engasjement og kunnskap.

Her har mediene vært altfor lite på ballen, og gjort altfor dårlig journalistikk. Jeg oppfordrer medier til kritisk journalistikk i studie av politiske partienes organisering og Stortingspolitikernes formelle verver nedover i systemet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt