Isabell Dahl

6

Grunnloven i skyggen av et marked?

Det er et åpenbart behov for en uavhengig Grunnlovsdomstol, med myndighet til å foreta konstitusjonelle avveininger, og å utstede rettslig bindende pålegg

Publisert: 14. nov 2019

NAV-skandalen handlet etter min oppfatning ikke om misforståelser og feiltolkninger. Politiske ledere organiserer og omorganiserer forvaltningen, og rettsvesenet for å oppnå sine politiske mål.


Organisering kan dreie seg om strukturelle endringer så vel så fordeling av myndighet mellom ulike instanser i systemet. Koordinering av informasjon innad i systemet omhandler flyt av kunnskap og informasjon i og mellom offentlige instanser, men den kan også dreie seg om å hindre flyt av informasjon og kunnskap i og mellom ulike instanser. Med dette som bakgrunn, hvor vidt NAV-skandalen var forårsaket av tilfeldigheter eller ikke er et spørsmål som granskingskommisjonen bør ta stilling til.


Et annet aspekt ved NAV-skandalen er det som fremstår som nærmest tilfeldig spredning av feil lovtolkning og videre vilkårlig håndhevelse av loven, altså svekkelse av rettsikkerheten og pulverisering av ansvaret for dette.


NAV-skandalen blir forhåpentligvis et vendepunkt for dårlig politisk håndverk. Over lengre tid har den norske rettstaten slitt med manglende politisk vilje, uoversiktlige prosesser hos regjeringen, og slappe holdninger hos lovgiver hva det angår EØS-lover. Slappe holdninger er etter min mening forårsaket av altfor stor politisk iver etter å vedta EØS-lover, men på langt nært like stor iver for avklaring rundt hva disse lovene vil bety for vanlige folk.


Dette i motsetning til den store interessen Stortingets flertall har vist når det gjelder behandling av EØS-lover, som kommer det åpne globale markedet til gode. Her har den politiske viljen for evaluering og tolkning av nye EØS-lover vært på et helt annet nivå. Forståelig nok da markedet selv er og har vært en sterk drivkraft bak EØS.


Markedet stiller seg med sine ressurser velvillig for å «opplyse» politikere i høringsprosesser, og deltar frivillig i implementering og evaluering av EØS-lover. Evalueringer på sin plass fremskaffer nødvendig data som EU kommisjonen drar godt nytte av i forbindelse med forberedelse av nye direktiver og forordninger. Markedet er også privilegert fordi den gjennom korporative og lobby kanaler påvirker beslutninger som blir fattet av Stortinget og regjeringen.


Men hva med vanlige folk? Hvem ivaretar deres rettsikkerhet og deres rettigheter i en jungel av EØS-lover. Hvem kjemper deres sak i et system der selv politikere og byråkrater ikke klarer å holde styring på?  


Grunnloven skal ha en særposisjon i rettsstaten, Gjennom maktfordelingsprinsippet skal den forsikre rettsikkerheten til befolkningen.


Det er ingen tvil at Grunnloven har kommet i skyggen av EØS-pantomime forestillingen fremdrevet av markedskrefter og av politikere. Spørsmålet er derfor hvem som er tilstrekkelig kompetent, uavhengig og legitim til å foreta konstitusjonelle avveininger knyttet til nye lover og ikke minst i forbindelse med implementering og anvendelse av de nye lovene. Særlig i skjæringspunktet der nasjonale lover utfordres av EØS-lover? Hvordan kan man få til en enhetlig og koordinert lovtolkning i systemet for å forsikre rettsikkerheten til deg og meg?


Det er et åpenbart behov for en uavhengig Grunnlovsdomstol, med myndighet til å foreta konstitusjonelle avveininger, og å utstede rettslig bindende pålegg. En Grunnlovsdomstol vil få en tydelig posisjon i systemet og sådan spille en samlende og koordinerende rolle ovenfor forvaltningen, påtalemyndigheten og domstoler. Den vil også spille en essensiell rolle i å avlaste Stortinget i konstitusjonelle og vanskelige saker, der politiske konflikter kan utfordre en riktig lovtolkning. Og ikke minst vil en Grunnlovsdomstol klare å fatte beslutninger av politisk karakter der Høyesterett blir for feig, som for eksempel den medieomtalte ankesaken knyttet til NAV sin lovtolkning.


Arbeidet med etablering av en Grunnlovsdomstol i Norge er allerede i gang. Foreningen Eidsvoll 1814 ble stiftet i kjølvannet av Stortingets ACER-vedtak i mars 2018. Vi har fått bistand fra dedikerte jusprofessorer i forbindelse med utforming av et forslag som svarer til de utfordringer som rettstaten står ovenfor i dag.  

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere