Kommentar til Sjefredaktørens omtale av gudstro i Folkekirken.

Bjørn Kristoffer Bore referer 11. november til resultater fra en nylig undersøkelse om «Tror du på Gud?»  som, etter hans mening, formidler at situasjonen m.h.t.  gudstro blant Folkekirkens medlemmer er bedre enn dens motstandere hevder.  Han legger vekt på at denne undersøkelsen er mer interessant enn andre undersøkelser fordi folk har fått velge mellom flere svar enn ja og nei. - Men også andre undersøkelser har gitt nyanser angående gudstro, eksempelvis både den i Borg bispedømme i år, og religionsundersøkelsen for perioden 1991-2008.

Dessuten, når det skrives på lederplass om gudstro - i en avis som roser seg av kristen profil- savner jeg hos Bore 11. november en presisering av at gudstro ikke nødvendigvis er kristen gudstro. Både tilhengere av jødedom og islam tror jo på visse oppfatninger om Gud, men de er ikke kristne.

En annen relativt nylig undersøkelse på vegne av VL, som også nyanserer, viste at kun 1 av 3 i nasjonen tror at Jesus i en eller annen form oppsto fra de døde. Bare 14 av 100 svarte - på linje med Dnks bekjennelse - at de tror Jesus døde og sto fysisk opp igjen på påskemorgen, hvorav noen tilhører frikirker.  Det impliserer at høyst et mindretall i Dnk tror bekjennende på Jesus som Herre og Frelser.

Hvis Kirkerådet og/eller VL tar mot til seg og bestiller en spørreundersøkelse angående hvor stor andel av medlemmene som tror at Jesus bar verdens syndeskyld, så blir nok resultatet at andelen av Jesus-troende innen Dnk er adskillig lavere enn 1 av 3, trolig høyst 15 av 100, og mest sannsynlig adskillig lavere, hvilket er a priori forventet ifølge den lave nattverddeltagelsen i Folkekirken.

Det at noen velger å kalle seg kristen, selv om de oppfatter oppstandelsen som kun av symbolsk verdi, er en annen og potensielt forførende sak, tenker jeg. Men det synes visst ikke Bore?

Jeg er enig med Bore at det er av interesse å finne ut av hvorfor så mange fortsatt er medlemmer i Dnk.  Det lar seg undersøke. En hovedgrunn er nok, antar jeg, at kirken har tilpasset seg i betydelig grad storsamfunnets utvikling (se mitt innlegg «Litt om samfunnet og kirken» på Verdidebatt). Andre faktorer som: døpt i Dnk, Dnk var våre foreldres og besteforeldres kirke, fellesskap, høytidsfølelser ved livets Store dager (dåp, konfirmasjon, vielse, bisettelse) - bidrar nok også til at 7 av 10 nordmenn fortsatt er medlemmer i Dnk. Det sagt: både medlemstall og dåpstall for Dnk har lenge vært avtagende! På riksbasis døpes nå halvparten av de som fødes i Dnk, i Oslo i underkant av 30 prosent!

Samfunnets liberal-materialistiske utvikling (mennesket lever ikke av brød og teknikk alene) ser ut til å kvele troen på Jesus Kristus som Herre og Frelser i urovekkende grad: en åndelig dødsprosess, det.  Alene i perioden 1991-2008 mistet en halv million nordmenn troen på Gud, fem ganger flere enn de som kom til tro. Anno 2008 svarte 18 prosent i nasjonen at de uten forbehold ikke tro på Gud. Anno 2019 svarer 16 prosent av Folkekirkens medlemmer at der er så sikre som de kan være på at Gud ikke finnes. Det er altså omtrent like stor andel av ateister i Folkekirken som i nasjonen. Og andelen av nattverddeltakere i Dnk er mye mindre enn andelen av ateister der.

Jeg er tilhenger av en kirke som er åpen for alle, men ikke av et utvannet evangelium og opportunistisk populistisk omdefinering av hva som er kristen gudstro.. Symptomer på avkristning i Norge og Vest-Europa er, som politisk redaktør Berit Aalborg formidler 11. november, at barmhjertighet straffes.

Ja, når Jesus fornektes slippes urettferdigheten løs!  Hadde ikke Gud bevart en liten Jesus-troende rest blant oss, var vi sågar blitt som Sodoma og Gomorra, tenker jeg - på linje med Skriften.

Magne Kongshaug, medlem i Dnk, Risør.