Som kristen, teolog og prest skammet jeg meg inderlig over svært mye av det som ble servert som kristendom i programmet. Akkurat som tilfellet er med kampen mot kvinnelige prester, er homokampen et avsluttet kapittel. Men så er det alltids noen som tror på en håpløs omkamp om det som er tilbakelagt etter smertefulle prosesser.
«Homoterapi» er et skremmende eksempel på når enkelte dekker seg bak teologi, bibel og bekjennelse for å fremsette et eget direkte menneskefiendtlig budskap. Det er invadering av andre menneskers liv, og det går på menneskeverdet løs. Det har ingenting med sjelesorg å gjøre og har ingen som helst basis i medisinsk forskning. Det dreier seg ene og alene om maktutøvelse i Guds og kirkens navn. Jfr. en av deltagernes utsagn «Gud liker ikke homofili.» Det dreier seg her om mennesker som faktisk er skapt i Guds bilde.
På dette feltet har kirken mange synder på samvittigheten, og en udefinerbar angst har styrt debatten gjennom mange år. Endelig er det blitt skåret igjennom. Det viser at Kirken kan endre seg når det kommer til stykket. Men dumskapen tar gjerne en omkamp.
Disse omkampforkjemperne bør lese evangeliene minst en gang til og legge merke til hvordan Jesus setter enkeltmennesket i sentrum og refser makten som undertrykker det.