Arne Dahl Nygaard

Kirkeverge
15

Nå skal kirken sentraliseres

Tenk deg om man la ned kommunene og overførte de ansatte til fylkeskommunen og at fylkestingsrepresentantene utgjorde stortinget. Fylkesmannen skulle dog stå over det hele og også ha stemmerett på Stortinget sammen med regjeringen. Kommunene kunne dog delta på høringer, uten at de har noen reell innflytelse. Ganske sprø idé vil mange hevde. Men for Den norske kirke sin del ser dette ut til å bli en realitet.

Publisert: 11. nov 2019

Ny trossamfunnslov er rett rundt hjørnet. En universell lov for alle trossamfunn. Vel og bra så langt. Den norske kirke skal også gis «frihet» til å organisere seg selv gjennom kirkemøtet.  Høres forlokkende ut, men kirkens lokale legitimitet i kommunen viskes nesten ut. Soknet skal bestå, men både oppgaver og finansiering er utydelig.

Samtidig som dette skjer har biskopene og presteforeninga kuppet kirkemøtet, ved at kirkens eget storting – kirkemøtet utgår av representanter fra bispedømmerådene. De lokale menigheter som er kjernen i kirka har intet sted å bli hørt.

Til nå har dette blitt balansert av fellesrådene som har sikret en sterk tilknytting kommunene, både administrativt og rettslig. Dette har skapt en motvekt til biskopene og kirkemøtet, som har vært et talerør for biskopene presteforeninga, med deres motstand mot å jobbe i samme organisasjon som andre i kirka. Parallelt med at den nye loven kommer, har kirkemøtet bestilt omorganisering hvor prostiene skal ta over de ansatte i fellesrådene. Dette innebærer at de lokale menighetene som i utgangspunktet er kjernen i den norske kirke blir utradert og mister både sin funksjon og betydning.

Dette er en gavepakke til de som ønsker en sentralstyrt elitekirke. Den norske kirke fremmedgjør seg fra de som vil jobbe med kirke lokalt. Grunnlovens paragraf 16 «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke..», kan fort bli parodisk.  En kirke uten prester, høres forunderlig ut. Men en kirke uten menighet, hva er det? En folkekirke uten folk?

Til ulike instansers behandling av menighetene i Den norske kirke, passer denne teksten fra Salmenes bok 35.15;

«Men når jeg snubler, blir de glade og samler seg. De samler seg mot meg, de slår uten at jeg vet om det, de river og sliter uten stans.»

Arne Dahl Nygaard

Kirkeverge i Måsøy

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere