Liv Osnes Dalbakken

lektor
15

Lovsang i ord og moll

Er det kulturelt jåleri å foretrekke salmens ordkunst framfor den lavkirkelige lovsangens klare budskap?

Publisert: 7. nov 2019

Mitt første minne om salme­sangens kraft, var da jeg som tolvåring deltok i avskjedsgudstjenesten med sokne­presten i Ulstein kyrkje. Menigheten sang Ronald Fangens «Guds menighet er ­jordens største under», og det må ha gjort inntrykk på et ungt menneske, siden minnet kommer tilbake, hver gang salmen synges. «Mens verdensriker stiger og de synker, går kirken mot fullkommenhetens vår» er ikke ord som umiddelbart klør i øret for en tenåring. Men like fullt.


Sanselig bildespråk

På besøk i ­Sagene kirke i sommer ble jeg på nytt over­rasket over hvor sterkt salmesangen grep meg. Denne gangen var årsaken neppe ­kraften i menighetens sang, for det var en tynt ­befolket sommerguds­tjeneste. Men ­Edvard Hoems nummer 854 i Norsk ­salmebok hadde kraft i seg selv: «Når Kristus sprenger dødens rom, fell siste stengsel ned. Då stig vår song, vår takk til Gud, for spor på strand, for ­bølgjers slag.»

Her er et storslått, sanselig bildespråk som skaper gjenklang i oss som bor langs kysten, med sitt regn, med ­havets salt, sol, storm og snø, spor på strand og ­bølgers slag. Vi kjenner dette, det er vårt. En ­nærere og mer hverdagslig ­sanselighet finner vi i Heidi Strand Harboes salme 460, når hun beskriver det hellige der Kristus er: «Nær min trøytte, redde t­anke. Nær min draum, min lengt, min styrke. Nær mitt liv og alt eg lever. Det er godt å vera der.»


Enkle og klare

I mange andre kirkesamfunn tenker man annerledes om hva som er god lovsang. Salmene oppleves for tunge både når det gjelder tekst og ­melodi. Derfor går man til kjernen, plukker ut det mest sentrale i det kristne gudsbildet og i frelseshistorien, og synger lov­sanger med klare budskap og enkelt språk: «Gud er stor». «Gud er kjærlighet» «Vi priser deg». «Takk for din frelse». Melodiene er fengende, og formuleringene gjentas og gjentas slik at innholdet forsterkes og appellerer til følelsesregisteret. Dette er lovsang som er oppbyggelig for mange, og den gir næring til en religiøs opplevelses­dimensjon som man ikke skal kimse av. Utfordringen for slike som meg er likevel de endeløse repetisjonene. Kan vi gå videre snart?


I moll

Det er til gjengjeld forståelig at salmesangen kan anses som trist og tung. Et særtrekk ved den norske salme­tradisjonen er jo at mange av dem går i moll. Dette blir et paradoks når lov­sangens mål er å opphøye og prise Gud og takke for hans frelsesgjerning. Skal innhold og form harmonere, ville man forvente at en lovsangstekst følges av en melodi i dur. Men ikke i norsk salmesang.

Kanskje er det kampen for å over­leve under karrige forhold og hardt klima som har gått dårlig overens med ­lystige ­harmonier. I alle fall er de aller ­fleste ­folketoner i moll, og mang en tekst i Norsk salmebok har nettopp folket­oner som ­tonefølge. Dermed synger vi «Å ­hvilken lykke å deg tilhøre! Takk, takk at også jeg fikk være med» i tungsindig moll, når ­ønsket er «Å at jeg kunne min Jesus prise.»

I en av våre høyest skattede salmer er tonefølget underlig sørgelig når det faktisk jubles over hva som er i vente i himmelen: «Der inne bur Guds eigen son i herlegdom og æra. Han er mi trøyst og trygge von, hjå honom eg skal vera».

Likevel finner vi ikke denne ­musikalske tyngden bare i de gamle folketonene. Også Åge Samuelsen sang i moll når han så sterkt uttrykte at «Du er mitt alt, o Jesus, du er livet! Hva enn meg møter, du min lovsang er.» Kanskje er det typisk norsk å la sorgen og gleden vandre til hope.


Gudssentrert

Tilbes Gud bedre med ordene og metaforene på rette staden? Nei, man trenger ikke å pynte seg med ord for å prise Gud. Samtidig er intellekt og skaperevne gitt for å brukes. Vi har ulike preferanser og behov. Noen ­tekster og ­melodier må sies å være mer slite­sterke enn andre, men uansett form er det ­avgjørende at Gud og ikke ­mennesket ­settes i sentrum: «Immanuel, du bør i ­legem og sjel, prises av gamle og unge!»

3 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
12 dager siden / 1324 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
14 dager siden / 1279 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 1161 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
26 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
14 dager siden / 814 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere