Verdidebatt

På tide å snakka sant om folkemord

Det er på høg tid at Norge trør ut av gummisålane sine og erkjenner at armenarane og andre kristne for vel 100 år sidan vart utsette for folkemord i det som i dag er Tyrkia.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er godt dokumentert kva som hende med dei kristne folkegruppene i det osmanske riket. Men Tyrkia har i fleire tiår truga sine allierte til å vera tause om at det var folkemord.

Kongressen

Det er difor viktig at den amerikanske kongressen med overveldande fleirtal har erkjent at armenarane blei utsette for folkemord. Så får vi håpa at president Trump, som har vore unnfallande i møte med president Erdogans syriske krig, set vedtaket i verk. Erdogans raseri bør ikkje skremma oss.

I Vårt Land den 1. november spør Erling Rimehaug om det er av omsyn til NATO eller til oljeverksemda vår i Aserbajdsjan, Armenias nabo og hovudfiende, Noreg ikkje vågar å godta at det var folkemord. Det treff spikaren.

Under dekke av krig

Heile det austlege Tyrkia blei i praksis tømt for armenarar og assyriske kristne i åra frå 1915. Systematiske avrettingar, blodig deportering, dødskvadronar, flukt og iscenesett svolt var grufulle verkemiddel. Store landområde blei med makt overtekne av herskarane.

Tyrkia hevdar at det var krig der folk på alle sider døydde. Men nesten alle folkemord blir gjennomførte under dekke av krig. «Jødeproblemet» blei, som vi veit, også freista løyst ein gong for alle under dekke av krig, to-tre tiår etter folkemordet på armenarane.

Klort seg fast

Det er moskear og minaretar som dominerer horisonten i dei tyrkiske byane. Kyrkjespir er sjeldan å sjå. Men langt aust og sør i Tyrkia er det eit unntak. I ei bratt fjellskråning ligg byen Mardin med fleire kyrkjespir side om sida ved minaretane.

Vi i Stefanusalliansen prøver i dag å støtta dei 2-3000 syrisk-ortodokse kristne som har klort seg fast. For 100 år sidan var det fleire hundre tusen  kristne i området Tur Abdin. Minnet er sterkt hos desse om folkemordet og overgrep både før og etter.

Desse få kristne veit også alt om korleis det er å vera i hjelpelaus klemme mellom tyrkiske og kurdiske styrkar. Den klemma er no kristne nordaust i Syria igjen i etter at Tyrkia invaderte området for å fjerna kurdarane. Kristne søraust i Tyrkia følgjer dramaet i Syria med vake blikk og vonde minne.

Flaut av Noreg

I møte med dagens vesle kristne minoritet søraust i Tyrkia er det rett ut sagt flaut å tenkja på at Noreg ikkje vågar å tala sant om dei bestialske og systematiske brotsverka for 100 år sidan. Ved å nekta å erkjenna at det var folkemord, hjelper Noreg i praksis Tyrkia i det systematiske arbeidet for å dekkja til det som hende. I Tyrkia er det straffbart å bruka ordet folkemord. Når overgriparane – og deira etterfølgjarar – ikkje erkjenner ansvaret, blir folkemordet verkeleg vellukka, påpeikar Bård Larsen: Først fysisk utsletting, så fornekting.

Bortforklaring

Vel 20 land har erkjent folkemordet. Noreg har vike unna og sagt at dette må overlastast til historikarane. Og, heiter det i norsk diplomatisk bortforklaringskunst: Sidan omgrepet folkemord først vart nedfelt i FNs folkemordkonvensjon av 1948, er det «prinsipielt problematisk å anvende begrepet om hendelser som fant sted før konvensjonen ble vedtatt».

Etter denne merkelege logikken, kan heller ikkje holocaust reknast som folkemord. Men omgrepet folkemord vart utvikla under rettsprosessen mot nazi-toppane i Nürnberg. FN-konvensjonen følgde opp for å setja folkerettslege ord på bestialitet som alt hadde hendt.

Norges holdning er basert på pinlege bortforklaringar.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt