Dan Lyngmyr

197

Den hjemmebaserte eldreomsorgen passer ikke alle.

Er det som skulle være varme hender i eldreomsorgen, blitt til noen lette og overfladiske håndtrykk - og er det blitt for mange politikere som tenker at det kunne vært verre ?

Publisert: 5. nov 2019

For mange er hjemmebasert eldreomsorg et gode i livets høst, men ikke for alle. 

"Verdighetsgarantien" i lovverket er en del av forskriften  om verdig eldreomsorg, og skulle ikke bare være en politisk floskel. Mye tyder på at utviklingen peker i motsatt retning. 

Fordi ; når mange kommunepolitikere ikke bevilger penger til flere sykehjemsplasser enn hva som er tilfellet nå, innebærer dette i virkeligheten at mange pasienter, i mange kommuner, er svært svekket og kanskje tilnærmet døende – før man i det hele tatt kan se konturene av en fast sykehjemsplass.

Historien: 

Gjennom ett langt liv hadde kvinnen, som var 94 år, brukt betydelige deler av sitt liv i tjeneste for andre mennesker. Frem til for bare noen få år siden var det hun som besøkte eldre og syke i deres ensomhet – til trøst og oppmuntring.

For å avlaste det offentlige pleiet hun også sin psykisk utviklingshemmede søster i mange tiår, og senere sin egen mor frem til hun nesten var hundre år.

Hun hadde opplevd både børskrakket i 1929, de harde tredveårene, andre verdenskrig og fremveksten av et moderne velstandssamfunn. Et samfunn hun selv samvittighetsfullt bidro til å løfte frem. 

Hun tilhørte generasjonen som både ville bidra til sin egen familie, styrke lokalsamfunnet og gjøre nasjonen stolt. Folketrygden, barnetrygd og eldreomsorg satt i system, var noen av de positive konsekvensene av hennes generasjons slit og strev.

Så var dagen kommet.

Selv om hun i det daglige hadde mottatt god og respektfull omsorg av de mange gode hjelperne i hjemmetjenesten. 

Alle de som må leve med kommunalt vedtatte budsjetter, og som etter beste evne forsøker å tyne inn enda en middagslevering til de gamle og syke. 

Pakket i plast. Oppvarmet i mikrobølgeovn. 

– Beklager, men jeg skal rekke 26 andre også. 

Sa hun som samvittighetsfullt strekker både sin egen rygg og helse i møte med de tidsmessige millimeterkravene som følger av de politikerbestemte budsjettene.

De siste to årene hadde et strevsom og langt liv satt sine uunngåelige spor i kvinnen. Ansiktene var ikke lenger klare og tydelige. Synet hadde sviktet. Hun var i praksis blind på det ene øyet og forkalkningene hadde redusert synet betydelig på det andre. Selv med det nyervervede høreapparatet var hørselen betydelig redusert. De daglige og nattlige sterke smertene, i hofter og rygg, gjorde at hun knapt kunne bevege seg.

Dehydrering og gjentatte innleggelser på sykehus gjorde beslutningen enklere. Den ydmyke og selvhjulpne kvinnen som i generasjoner hadde gitt sitt bidrag til samfunnet hadde bestemt seg.

Hun måtte søke heldøgnshjelp. 

Fast sykehjemsplass i kommunen. 

Nei – dessverre! Beklager, vi har ikke plass, men vi anbefaler dostol i stua om bevegeligheten er liten, sa den vennlige stemmen i andre enden. 

Til den gamle kvinnen, som neste gang skulle fylle 95, og som i sin enfoldighet hadde trodd at nå var turen kommet til henne. 

Den faste sykehjemsplassen som legen også hadde anbefalt.

Kanskje hun var noens søster eller bestemor.

Eller helt alene i verden.

Avhengig av kommunens politikere og deres evne og vilje til å prioritere. Og, mens hun satt der å ventet, så kunne jo politikerne skylde på hverandre for elendigheten.

Og dostolen, den måtte brukes så lenge ikke naboens barn brukte trampolina, i hagen – rett utenfor stuevinduet. Vinduene som naboen også passerte med jevne mellomrom.

EPILOG :

Etter betydelig press og avisskriverier fikk den gamle endelig plass ved sykehjemmet i den aktuelle kommunen - sammen med en rekke eldre som var døende og som i liten grad kunne kommunisere med kvinnen, som intellektuelt og mentalt var særdeles oppegående.

Tidligere i år gikk hun bort, nær 98 år gammel.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
2 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere