Verdidebatt

Den hjemmebaserte eldreomsorgen passer ikke alle.

Er det som skulle være varme hender i eldreomsorgen, blitt til noen lette og overfladiske håndtrykk - og er det blitt for mange politikere som tenker at det kunne vært verre ?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For mange er hjemmebasert eldreomsorg et gode i livets høst, men ikke for alle.

"Verdighetsgarantien" i lovverket er en del av forskriften  om verdig eldreomsorg, og skulle ikke bare være en politisk floskel. Mye tyder på at utviklingen peker i motsatt retning.

Fordi ; når mange kommunepolitikere ikke bevilger penger til flere sykehjemsplasser enn hva som er tilfellet nå, innebærer dette i virkeligheten at mange pasienter, i mange kommuner, er svært svekket og kanskje tilnærmet døende – før man i det hele tatt kan se konturene av en fast sykehjemsplass.

Historien: 

Gjennom ett langt liv hadde kvinnen, som var 94 år, brukt betydelige deler av sitt liv i tjeneste for andre mennesker. Frem til for bare noen få år siden var det hun som besøkte eldre og syke i deres ensomhet – til trøst og oppmuntring.

For å avlaste det offentlige pleiet hun også sin psykisk utviklingshemmede søster i mange tiår, og senere sin egen mor frem til hun nesten var hundre år.

Hun hadde opplevd både børskrakket i 1929, de harde tredveårene, andre verdenskrig og fremveksten av et moderne velstandssamfunn. Et samfunn hun selv samvittighetsfullt bidro til å løfte frem.

Hun tilhørte generasjonen som både ville bidra til sin egen familie, styrke lokalsamfunnet og gjøre nasjonen stolt. Folketrygden, barnetrygd og eldreomsorg satt i system, var noen av de positive konsekvensene av hennes generasjons slit og strev.

Så var dagen kommet.

Selv om hun i det daglige hadde mottatt god og respektfull omsorg av de mange gode hjelperne i hjemmetjenesten.

Alle de som må leve med kommunalt vedtatte budsjetter, og som etter beste evne forsøker å tyne inn enda en middagslevering til de gamle og syke.

Pakket i plast. Oppvarmet i mikrobølgeovn.

– Beklager, men jeg skal rekke 26 andre også.

Sa hun som samvittighetsfullt strekker både sin egen rygg og helse i møte med de tidsmessige millimeterkravene som følger av de politikerbestemte budsjettene.

De siste to årene hadde et strevsom og langt liv satt sine uunngåelige spor i kvinnen. Ansiktene var ikke lenger klare og tydelige. Synet hadde sviktet. Hun var i praksis blind på det ene øyet og forkalkningene hadde redusert synet betydelig på det andre. Selv med det nyervervede høreapparatet var hørselen betydelig redusert. De daglige og nattlige sterke smertene, i hofter og rygg, gjorde at hun knapt kunne bevege seg.

Dehydrering og gjentatte innleggelser på sykehus gjorde beslutningen enklere. Den ydmyke og selvhjulpne kvinnen som i generasjoner hadde gitt sitt bidrag til samfunnet hadde bestemt seg.

Hun måtte søke heldøgnshjelp.

Fast sykehjemsplass i kommunen.

Nei – dessverre! Beklager, vi har ikke plass, men vi anbefaler dostol i stua om bevegeligheten er liten, sa den vennlige stemmen i andre enden.

Til den gamle kvinnen, som neste gang skulle fylle 95, og som i sin enfoldighet hadde trodd at nå var turen kommet til henne.

Den faste sykehjemsplassen som legen også hadde anbefalt.

Kanskje hun var noens søster eller bestemor.

Eller helt alene i verden.

Avhengig av kommunens politikere og deres evne og vilje til å prioritere. Og, mens hun satt der å ventet, så kunne jo politikerne skylde på hverandre for elendigheten.

Og dostolen, den måtte brukes så lenge ikke naboens barn brukte trampolina, i hagen – rett utenfor stuevinduet. Vinduene som naboen også passerte med jevne mellomrom.

EPILOG :

Etter betydelig press og avisskriverier fikk den gamle endelig plass ved sykehjemmet i den aktuelle kommunen - sammen med en rekke eldre som var døende og som i liten grad kunne kommunisere med kvinnen, som intellektuelt og mentalt var særdeles oppegående.

Tidligere i år gikk hun bort, nær 98 år gammel.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt