Lennart Lorås

1

Glem ikke familiene, Ropstad og Høie!

Tiden er mer enn moden for et helsevern hvor familieterapi er en selvfølgelig del av det terapeutiske tilbudet.

Publisert: 4. nov 2019

Av

Lennart Lorås, Førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet og VID Vitenskapelige Høgskole

Jan Stokkebekk, Familieterapeut og stipendiat i familieterapi


Stadig flere mennesker diagnostiseres med psykiske lidelser. Når psykiske helsevansker blir avdekket i befolkningen vil den nærliggende løsningen ofte være å ansette flere psykologer i kommunen. 

Psykiske helsevansker er per definisjon subjektive og emosjonelle opplevelser som kjennetegnes ved at de ikke er synlig for andre. I de fleste tilfeller vil det være vedkommendes nære nettverk som for eksempel partner, familiemedlemmer, medstudenter og/eller kolleger som først merker utfordringene.

Familieterapi

Det er derfor forbilledlig at KrF-leder KjellIngolf Ropstad og regjeringen skal bruke 30 millioner for å redde ekteskap. Satsing på parforhold og ekteskap er et godt initiativ for å bedre folkehelsen. Lykkelige og harmoniske foreldre er et viktig bidrag for en velfungerende familie. Men, det er ikke nok!

Kjære familieminister Ropstad og helseminister Høie: Tiden er mer enn moden for et helhetlig, relasjonelt orientert helsevern! Et helsevern hvor familieterapi er en selvfølgelig del av det terapeutiske tilbudet! 

Nedlegginger

I opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse fremgår det at familiestøttende tiltak skal settes inn tidlig. Paradoksalt nok skjer dette samtidig som det kuttes i kommunale familietilbud og innleggende familieenheter i psykisk helsevern for barn og unge (BUP).

I det siste er det i Trondheim kommune kuttet stillinger vedBarne- og familietjenesten iTrondheim (med muligheten for ytterligere kutt). Dette skjer på tross av stor økning i arbeidsoppgaver. To andre eksempler er nedleggelsen av ambulant familieseksjon ved BUP vedDrammen sykehus (VestreViken HF) og det kommunale forebyggende tilbudet i Harstad (for foreldre med barn i alderen 0-5 år). Nedleggelsene kom på tross av stor pågang og at disse behandlet familier med utfordringer som enten hadde«gitt opp» eller ikke fikk hjelp andre steder.

Fremstår ikke troverdig

Så hvorfor får familieterapien svekkede kår i psykisk helsevern når forskning utvetydelig viser at gode relasjoner fremmer psykiske helse? 

Familien som institusjon står sterkt i Norge og ivaretar menneskers grunnleggende behovf or kjærlighet, trygghet, tilhørighet, omsorg og personlig og sosial utvikling. Familiesystemene har også vist seg å være fleksible og gode til å takle endringer. De aller f­leste mennesker opplever også å ha stor støtte av jevnlig kontakt med familien. Helsemyndighetene fremstår derfor ikke troverdige når de lovpriser betydningen av kunnskap om familierelasjoner og relasjonelt arbeid, samtidig som familieterapeutiske enheter legges ned. Da styrking av relasjoner er sentralt for å fremme psykiskhelse ser vi behovet for at familieterapeutisk kompetanse lovfestes i fremtidens helsetjenester! Det er behov for et relasjonelt helseløft som tar på alvor at helsefremmende arbeid innebærer relasjonsorienterte helsetjenester.

Kjære Ropstad og Høie! Dere kan bli ministrene som tok familien på alvor! Dere kan gjøre en avgjørende forskjell!

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere