Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
36

Likhet for loven. Herunder EU/EØS loven som skal sikre etterlevelse av de de fire friheter

EØS/NAV saken der folk påviselig er straffet for noe de ikke burde vært straffet for, berører i bunn og grunn oss alle. Både fordi saken har å gjøre med våre oppfatninger om hva EU/EØS sine fire friheter rettslig sett innebærer, og fordi saken har å gjøre med vår tillit til at rettssystemets aktører. Passer de like godt på Jørgen Hattemaker som på Kong Salomos rettslige og juridiske plikter og rettigheter?

Publisert: 4. nov 2019

I et bredt rettspolitisk, EU/EØS perspektiv dreier saken seg om politikerens, rettsbyråkratens, advokatens, påtalejuristens, dommeres rettsbevissthet, men også om folk flest sine rettslige oppfatninger om hvordan Norge bør  forholde seg til de rettigheter og plikter som fremkommer, i det felles EU/EØS-lovverk som bokstavelig talt rettslig-gjør de fire friheter. Slik sett dreier saken seg også om behandling av egalitet, legalitet, om solidaritet, og mer konkret; om sjølråderett over egen velferd.

Nyhetsredaktør i Vårt Land; Veslemøy Østrem påpeker i Vårt Land sist lørdag at EØS/Nav-skandalen også handler om to «prinsipp». Det ene, om retten på trygdeytelser når livet butter. Og det andre, om at norske borgere på visse betingelser, fritt kan velge hvor de vil jobbe, bo og oppholde seg – innen EUs grenser. Ja, dette er sakens kjerne.

I 1994, året da vi burde ha forstått hva EU’s fire friheter ville bety for oss, av rettigheter og plikter, kjempet blant andre Gro H Brundtland og deler av Arbeiderpartiet og Høyre for at det norske folk skulle forstå, at fire friheter også innebar forståelse, og aksept for EU sitt solidariske likhetsprinsipp, politisk og juridisk uttrykt i de fire EU/EØS-frihetene. Norge, med sine vel utviklede velferds-goder både i omfang og økonomisk størrelse, måtte med andre ord tåle å bli utfordret av mindre bemidlede EU land, på både likhetsprinsippet, solidaritetsprinsippet, og lære seg hvor grensene gikk for begrepet sjølråderetten

Det er vel ingen overdrivelse å si at mye av den rettspolitiske oppfatning i de siste ti-årene om at vi må kunne bevare våre gode særordninger, vår gode sosial-politikk, selv om de mange EU-EØS forordninger og direktiv, etter manges oppfatning truet vår retts- og lovforståelse, om likebehandling, og om hvordan vi best skal kunne forhindre at våre sosiale goder «fritt» skal kunne flyte og nær sagt være gjeldende i hele Europa..

Veslemøy Østrem trekker også fram en annen interessant side av EØS/NAV saken. Nemlig den, at hadde sakene dreid seg om en annen type lovbrudd – for eksempel skattesvik – og da lovbrudd begått av mer ressurssterke grupper (hvitsnippforbrytere) enn NAV-klienter, hadde trolig det juridisk styrte rettssystemet vært mer skjerpet og dedikert, ikke minst mot hvordan EU retten kunne tjene deres klient , og/eller den nasjonale- regionale menneskerettighetslovgivningen.

Østrem har tydeligvis registrert, ved gjennomlesning av en del økokrim-saker med mer ressurssterke klienter involvert, at aktørene "drøfter side opp og side ned", spørsmålet om rett lovanvendelse, om internasjonal rettspraksis, EU-reguleringer o.a.

Nav-klienten trolig hverken hatt det juridiske ekspert-apparatet, eller møtt den juridiske interesse for sakene sine som det ressurssterke hvitsnippforbryterne har opplevd. - for å si det forsiktig.

Men, har vi egentlig likhet for loven – reelt sett? Nei ikke i den forstand at alle får tilgang til de beste advokater, og de mest rettslærde, og EU-rett-dedikerte dommere. Og, den politiske løsning med å kreve økte budsjetter til straffesakskjeden, og/eller økte salærer til advokatene synes umiddelbart ikke å være den mest virkningsfulle, eller skadeforebyggende løsning. Verken til hjelp for likebehandlingen eller for rettssikkerheten.

Kanskje det mest av alt for oss alle borgere av den norske rettsstaten, like mye dreier seg om å forstå enda bedre, hva vår store dikter kan ha ment med: «Om Å være seg selv nok.» Synd sitatet ikke er gjengitt i Norges lover, og antakelig heller ikke tatt med i proposisjonen om Norges implementering av i EU retten.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
14 dager siden / 1339 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1297 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 893 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere