Roald Øye

Pensjonist
284

Det jødiske selvhat som verden ikke forstår.

Det jødiske selvhatet er et gammelt fenomen som har manifestert seg blant jøder i den vestlige verden, i våre dager i sær i USA og Israel. Det jødiske selvhatet går like mye ut over staten Israel som utover den enkelte jøde. Jødisk mashoshisme kalles fenomenet.

Publisert: 4. nov 2019


På det personlige plan har mashoshismen vært smertefull å oppleve for mange jøder som ikke selv har «diagnosen». Intet folk i verden har bedre grunn til å være stolt av sitt folks rulleblad gjennom flere tusen år enn jødene. Hva har ikke de og deres forfedre bidratt med på nesten alle livsområder? Rullebladet er imponerende.

Det kan gis både psykologiske, sosiologiske og historiske forklaringer på selvhatet på det personlige plan. Det er tendensen til å ta på seg skylden for sin egen og andres elendighet og finne seg i dårlig behandling uten et kny. Jødene har levd som dhimmier i muslimske og kristne samfunn gjennom hundrevis av år. Refrenget har blitt: «Vi, jøder får bare som vi fortjener!»

Etter 2. verdenskrig da staten Israel ble opprettet, ble det slutt på at jødene tok all skyld på seg. Oppstanden i Warzawa-ghettoen i 1943 lærte jødene i diasporaen å kjempe for sin rettferdige sak. Det var en oppvåkning som i neste omgang førte til opprettelsen av staten Israel i 1948.

Den mest utbredte versjon av fenomenet i våre dager er den jødiske tendens til å kritisere staten Israel fordi landet ikke lever opp til forventningene om å være den mest perfekte stat i verden, «bestemann i klassen». Mashoshistene kritiserer sjelden Israels fiender, og hvis det skjer, blir det gjort helt overfladisk. De ser ut til å glede seg over, eller i det minste, få tilfredsstillelse av å peke på Israels reelle eller imaginære mangler og «synder». De fins det etter deres mening mange av.

Høsten 2019 inntraff et eksempel på dette fenomenet da 240 israelske og utenlandske jødiske akademikere underskrev på et brev som oppfordret den tyske regjering til ikke å støtte et forslag fra tyske «idealister» i Riksdagen om å sette likhetstegn mellom BDS-kampanjen og antisemittisme. Det førte til «oppstandelse» blant jødiske akademikere. Israel fortjente etter deres mening å bli boikottet. BDS-kampanjen er, som kjent, et forsøk på å strupe den israelske økonomien og i neste omgang få vekk den jødiske stat. 

Tyskland er landet som har begått det største folkemord mot jøder i moderne tid. I nazistenes barnebarn-generasjon henger det igjen mye etter 18- og 1900-tallets tyske antisemittiske holdninger. Brevet til Riksdagen ble, utrolig nok stilltiende, tatt til etterretning av Merkels regjering. Konklusjonen var med andre ord: Antisionisme er ikke antisemittisme. Israel fortjener å bli straffet! 

Initiativtakernes forslag ble forkastet. Fokusering på den rasistiske BDS-kampanjen ønsket ikke de selvhatende jødene at det skulle bli rettet negativ oppmerksomhet mot. De greide å begrense ytringsfriheten i Tyskland, mens nynazister marsjerte uforstyrret i Dortmunds gater med bannere som oppfordret til å knuse staten Israel. Denne samtidige demonstrasjonen ble ikke vist noen oppmerksomhet av de jødiske akademikerne!

I USA pågår det en kamp mellom Republikanere og Demokrater om å vinne de amerikanske jøder for sin sak. Jøden Bernie Sanders forsøkte å bli demokratenes president i forrige valg i 2016, og gjør nå et nytt forsøk. Han har beskyldt Netanyahus regjering for å være rasistisk, men har ikke sagt et ord om den ekstremt rasistiske palestinske presidenten i «Palestina», Mohammed Abbas, som har lovet at det ikke skal være tilbake en eneste israeler i et fremtidig «fritt Palestina». Abbas er en glødende rasist som tydeligvis har blitt oversett av Sanders. Han hevder, som «den gode jøde» han er, at palestinerne fortjener å bli behandlet med respekt og verdighet. Hans jødiske støttespillere burde bli spurt om hvilken verdighet et folk fortjener som aksepterer at deres ledere betaler mordere for å drepe sivile israelere.

Det fins selvhatende jøder i USA som uansett sannhetsgehalten i Sanders grove påstander, vil stemme på ham. Hans jødiske selvhat viser seg aller tydeligst i hans trussel om å anbefale stans av all amerikansk hjelp til Israel hvis landet fortsetter med å utvide bosetningene på «Vestbredden». Det vil han gå inn for hvis han blir USAs neste president. Han blir eventuelt den første jødiske president i USAs historie.

I en tale på en J. Street konferanse i Washington den 28. oktober i år sa Sanders: «Jeg er meget stolt av å være jøde, og ser frem til å bli landets første jødiske president. Jeg tilbrakte i min ungdom flere måneder på en kibbutz i Israel, og jeg tror ikke bare at Israel har rett til å eksistere, men at staten Israel har rett til å eksistere i fred og sikkerhet. Men jeg tror at det palestinske folk også har rett til å leve i fred og sikkerhet, og at det ikke er antisemittisk å hevde at statsminister Netanyahus regjering er rasistisk.

På den samme konferansen sa Sanders noe som fikk tidligere USA-ambassadør til FN, Nikki Haley, til å reagere på Twitter. Hun skrev: "Sanders sa at hvis han blir president, vil han la noen av de 3.8 billioner dollar som nå går til Israel, bli gitt til humanitær hjelp i Gaza. Akkurat da vi tenkte at Bermie Sanders ikke kunne bli mer radikal, overgikk han seg selv».

Sanders planlegger å la pengene, som nå går til Israel slik at landet kan forsvare seg mot terrorister, i stedet gå til myndighetene i Gaza som blir styrt av terrorister. De andre demokratiske presidentkandidatene våger ikke si at han er på ville veier. Jødisk selvhat er gull verdt for Demokratene i den amerikanske valgkampen!

Kjente personligheter i det israelske forsvaret, IDF, og i israelsk høyesterett har også stått frem som selvhatende jøder. De har inntatt ytterliggående venstrepolitiske standpunkter. Noen av disse jødiske personlighetene er premissleverandører for den globale venstresides kritikk av Israels «brutale behandling» av palestinerne på den lovlig okkuperte «Vestbredden».  For mange fortoner deres standpunkter seg ganske uforståelige.

Forståelig blir de hvis det jødiske selvhatet blir kjent og erkjent. Hatet er rettet mot staten Israel og dens offisielle representanter på høyresiden.  I den israelske valgkampen som kanskje vil fortsette i enda noen måneder, vil det jødiske selvhatet være gull verdt for den politiske venstreside i Israel. 

Den jødiske stat står i en åndskamp som har pågått siden opprettelsen av staten i 1948. Det forstår i hvert fall mange kristne.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere