Verdidebatt

Skapt til skjønnhet

Når mennesket har en gudegitt evne til å skape skjønnhet, er det meg helt uforståelig at vi velger å lage så mye stygt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

På vei inn til jobb hver morgen kjører livsledsageren og jeg forbi mengder av grå og sorte klosser. Kolosser. Pregløse, firkantede bokser som noen ser ut til å ha sluppet vilkårlig ned i landskapet. Det er kjøpesentre, lagerbygninger, bilverksteder og andre typer forretninger. Noen er boligblokker som minner mer om arkivskap for mennesker enn om hjem, slik jeg en gang hørte Peter Hitchens formulere det. De er både nye og noen tiår gamle, et par er nyoppussede, men fortvilende stygge er de alle sammen, disse firkantene.

Velsignede trær

IKEA skiller seg ut med sin umiskjennelige blå og gule farge, men øynene fryder seg likevel ikke. Riktignok har akkurat denne bygningen noen forsonende trekk med gress på taket og en mur av naturstein rundt området for å skåne de som bor i de bakenforliggende husene for en skjebne verre enn den til mine naboer og meg. For hjemme har vi utsikt over nok en grå kloss fra stuevinduet, nemlig Toro-fabrikken i Arna. Den er like fin som den høres ut. Skjønt ser vi den ikke om sommeren når bladverket på trærne er på sitt tetteste. Takk og lov, velsignede trær!

Inn mot sentrum møter jeg nye estetiske utfordringer i form av Høyteknologisenteret og Media City Bergen, bare for å nevne et par. Men når vi har kommet så langt, finnes det heldigvis vakre bygninger jeg heller kan hvile øynene på. De er selvsagt blant de eldre.

Hvorfor ikke bygge vakkert?

Likevel må jeg i vantro peke på øyensårene og si at dette har faktisk noen tegnet! Noen har villet dem dit der de står! Antagelig er føreren av bilen lei av at jeg titt og ofte lurer høyt under disse kjøreturene på hvorfor man ikke kan bygge noe vakkert, når en først skal bygge noe? En bygning man kan stoppe opp og beundre selv når en ikke nødvendigvis har et ærend der. Men kanskje var ikke skjønnhet engang en del av regnestykket deres, eller kanskje mener de selv at de nettopp har skapt noe vakkert, de ansvarlige bak alle de grå eller sorte klossene langs veien. Jeg vet ikke hvilket alternativ som er verst - begge deler virker uansett like uforståelig på meg.

Heller ikke forstår jeg min egen reaksjon fullt ut, hvorfor klossene vekker så sterke følelser i meg, enten det er snakk om irritasjon eller fortvilelse. Vanligvis er jeg opptatt av logikk og kraften av gode argumenter, men uten kunstfaglig kompetanse famler jeg i blinde etter en sammenhengende analyse, og jeg kan bare bidra med løsrevne intuisjoner ispedd litt teologi.

Skaperverket vitner i skjønnhet

Alt skapte han vakkert, skriver Forkynneren (3,11). Den hellige Augustin følger opp og skildrer hvordan alle skaperverkets deler gir sitt vitnesbyrd i skjønnhet. Fordi Gud er vakker og han åpenbarer seg i det vakre, kan vi dvele ved denne skjønnheten og la den føre oss helt frem til kilden. Skjønnhet kan også forlede, advarer Augustin, slik alt godt kan misbrukes, men han så at Gud har gjort skaperverket vakkert og at det ikke kunne vært annerledes.

Jeg tar det som en selvfølge at den Gud som har skapt elefanter er en som gleder seg over det vakre. Eller hva med ekorn, høstrøde lønnetrær eller hegrer, for å nevne noe litt mer hjemlig? Men nå går jeg over i det sentimentale, jeg er fullt klar over det.

Deltagere i Guds skjønnhet

Som mennesker skapt i Guds bilde ligger det ikke bare i oss å nyte skjønnhet slik han gjør, men vi har også mulighet til å delta i skapelsen av det vakre. Ikke finne det opp, ikke skape noe annet, mer eller bedre enn det som allerede finnes i Gud. Noe slikt er umulig, men vi kan delta. Kall meg likevel en grinebiter, om du vil, men det er i lys av dette jeg ikke kan forstå hvorfor noen bruker sine evner, krefter, penger og tid på å bygge disse fordømte klossene langs veien. Augustin beskriver som nevnt et skaperverk som vitner om Gud i skjønnhet. Hvilket vitnesbyrd gir klossene?

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt