Marilyn Førsund

Styreleder i organisasjonen Adopterte
1

Nasjonalt adopterte blir usynliggjort

Med sin retorikk stigmatiserer Øystein Gudim i Adopsjonsforum ikke bare titusener adopterte, men også de adoptertes biologiske familier.

Publisert: 30. okt 2019

Vårt Land har i seinere tid hatt på trykk flere oppslag om adopsjon, seinest en kronikk av daglig leder i Adopsjonsforum, Øystein Gudim den 15. oktober. Vår organisasjon, Adopterte, tar fullstendig avstand fra alle rasistisk motiverte handlinger, uavhengig av hvem som rammes. Imidlertid finner vi det på sin plass å komme med enkelte presiseringer vedrørende adopsjon og hvem den typiske adopterte er.

Den typiske adopterte

Det har blitt gjennomført rundt tre ganger så mange nasjonale adopsjoner som internasjonale i Norge, og den typiske adopterte er gjerne naboen, kollegaen eller klassekameraten vår. Vi tenker bare ikke på at mennesker som ser like ut som alle andre etnisk norske kan være adoptert. På denne måten blir nasjonalt adopterte usynliggjort.

Denne usynligheten kommer til uttrykk blant annet i mangel på forskningsbasert kunnskap om oss, selv om vi for mer enn ti år siden har blitt lovet at slik forskning skulle iverksettes. ­Nasjonalt adopterte, inklusiv stebarnsadopterte, som gjerne ikke anses som adopterte overhodet, opplever den samme tilknytnings- og relasjonsproblematikken som internasjonalt adopterte, men våre erfaringer og følelser blir i liten grad tatt på alvor i offentligheten. Dette aspektet blir ekstra alvorlig når antallet stebarnsadopsjoner øker, og når det fra Bufdirs side tas til orde for å øke antallet fosterbarnsadopsjoner.

Møte likesinnede

I sin kronikk etterlyser Gudim en oppfølging av adoptivfamiliene på lik linje med oppfølgingen fosterfamilier får. Adopsjon er en alternativ måte å få barn på, mens et fosterhjem utfører et oppdrag fra barnevernet. Verken foreldre som får barn på konvensjonell måte, ved sæd-/eggdonasjon, surrogati eller adopterer et fosterbarn, får ekstra oppfølging utover ordinære tilbud fra helsevesenet. I den seinere tid har imidlertid vår organisasjon mottatt henvendelser fra skoleledere og helsesykepleiere, i tillegg til adoptivforeldre. Det disse etterspør er et tilbud der adopterte barn og unge kan møtes i grupper og umiddelbart bli møtt og forstått av likesinnede. Grupper av denne kategorien må selvsagt ledes av en voksen adoptert med fagkompetanse i gruppeprosesser og -ledelse, men en slik form for lavterskeltilbud kan organiseres i kommunal regi, eller vel så gjerne av frivillige organisasjoner som Redd Barna, Røde Kors og tilsvarende.

Stigmatiserende retorikk

Gudim har i ulike sammenhenger gjentatt retorikken om at internasjonalt adopterte «er andre lands barnevernsbarn». Dessverre med den konsekvens at andre grupperinger og instanser, inklusive myndighetspersoner har gjentatt retorikken. Det store flertallet nasjonalt adopterte er såkalt frivillig adoptert, og norsk barnevern har aldri vært involvert i adopsjonsprosessen. Kun i forbindelse med tvangsadopsjoner har barnevernet vært involvert.

Ved sin bruk av retorikk stigmatiserer Gudim ikke bare titusener adopterte, men også de adoptertes biologiske familier. Organisasjonen Adopterte henstiller nok en gang Gudim til omgående å stanse denne utilbørlige bruken av retorikk.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere