Spaltist Hildegunn Marie Tønnessen Seip

Hjerter i Chile

I et av Latin-Amerikas tilsynelatende mest vellykkede land tar folk til gatene. Fortidas diktatur kaster lange skygger over opprøret mot økende urettferdighet.

Publisert: 30. okt 2019

Militæret har blitt brukt mot befolkningen i Chile for første gang siden Pinochets diktatur falt i 1990. Hva skjedde?


Metro til folket

Mens bompenger satte sinnene i kok i velstående Norge, var den utløsende faktoren i Chile dyrere kollektivtransport: En prisøkning på 4 prosent på metrobillettene, ca. 40 øre.

Dyrere billetter ble den berømte dråpen i et land med et av verdens mest klassedelte skolesystemer. I helsesystemet er man også avhengig av å kunne betale for seg for å få hjelp. Pensjonen strekker heller ikke til for dem som allerede har lite. Det hjelper lite å bytte ut gamle busser med en flott, ny metro, hvis stadig færre har råd til å ta den.


Diktaturets etterdønninger? 

Studentene tok til gatene først, mange fulgte etter. Raskt etter starten den 18. oktober eskalerte opptøyene fra fredelige protester til bilbranner og bråk. Myndighetene satte hardt mot hardt.

Det vakte bare et større raseri. Mange hører et ekko av diktaturet når president Piñera håndterer dette nærmest som en krigssituasjon. Demonstrantene siterer Salvador Allende og roper mot historisk urettferdighet som videreføres av dagens politiske og økonomiske eliter – myndighetene, markedet og media som forteller historien fra de mektiges perspektiv.

Ulike kilder gir forskjellige versjoner, men trolig har over 40 mennesker mistet livet, mer enn 500 er skadet og 2600 personer fengslet. Erick Valenzuela Bello skriver fra Santiago om omfattende vold, til og med tortur. Ifølge ham fortsetter myndighetene den brutale tradisjonen etter Pinochet: Det nyliberalistiske diktaturet viser sitt sanne ansikt.


Ingen forsoning

Chile viser at manglende oppgjør med fortida kan blusse opp igjen, og fortsette å prege historien. Flere latinamerikanske land har prøvd å gå videre i stillhet etter undertrykkende regimer, uten at de som satt i maktposisjoner ble straffet. Ofte har de i stedet fortsatt sin overklassetilværelse i nye privilegerte posisjoner etter diktaturenes fall. Da er det ikke rart at fattigfolk og politisk opposisjon synes det er vanskelig å se forskjell på før og nå.

Her i Europa kan noen av reaksjonene i Barcelona minne om det samme. Protestene etter at katalanske politikere ble fengslet, ble hardt slått ned på av politiet. Spanjoler jeg kjenner forteller om gufs fra Franco-tida og en brutalitet de skulle ønske var historie. Også de som ikke støtter Catalonias løsrivelse, ønsker mer lyttende myndigheter.


Mistillit

Det spørs om slike kamper kan vinnes med makt. Uten dyperegående forsoning og reell medbestemmelse vender opprøret alltid tilbake.

I Chile er det lite kontakt mellom innbyggere og politikere, som ikke skjønte hva som rørte seg før det smalt. Det holder ikke med økonomisk suksess hvis den ikke blir fordelt, og menneskers hverdag ikke fungerer.

«Et demokrati er ikke sterkere enn det antallet mennesker som føler seg inkludert», sier teatersjef Birgit Amalie Nilssen ved Kilden, som i disse dager fylles av forestillingen Kristiansand. Nå. Roen har ennå ikke senket seg i byen etter lokalvalget. Forestillingen myldrer av elever, dansere, musikere, skuespillere, lokalpolitikere, folk og fiff – og skal slippe til stemmer som vanligvis ikke blir hørt.


Hva nå?

Selv om utfordringene i norsk politikk er mindre dramatiske enn gatekampene andre steder, har vi felles et økende behov for møteplasser og samtaler som inkluderer bredt. Bærekraftige samfunn må bygges med mer kreativitet og mindre maktbruk.

I Chile har president Piñera lagt fram en reformpakke for å komme demonstrantene i møte, og vil innsette en ny regjering. Holder det? Noen etterlyser mer: Ny grunnlov og presidentens avgang. Reelt demokrati, fordeling, full respekt for menneskerettighetene.

Dette er en test for demokratiet – og en gylden anledning til å vise at diktaturet hører fortida til.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
14 dager siden / 1339 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1297 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 893 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere