Odd Tarberg

76

Når avspenning ikkje løner seg

"Det militær-industrielle komplekset" er i beste velgåande.

Publisert: 30. okt 2019

Ein av dei tragiske skavankane i internasjonal politikk er at storparten av våpenindustrien er privatisert. For denne industrien er våpenproduksjon ei kilde til inntekt, som denne industrien gjer alt for å oppretthalde, og der avspenning derfor blir ein trussel.

Det må vere rimeleg opplagt at det bokstaveleg talt er livsfarleg, og tåpeleg, å ha «gåande laus» ein milliard-industri som har alt å tene på å nøre opp under alle slags konfliktar, og fore dei ulike partane med siste modell drapsutstyr.

Ordrebøkene til våpensmiene er fullast når denne industrien sine handtlangarar i regjeringskontora har ein ytre fiende å skræme med. Mykje tyder på at dette ligg bak når USA trugar til og med sine vest-europeiske NATO-allierte med sanksjonar når desse, i økonomisk eigeninteresse, vil få bygt ei gassrørleidning frå Russland til Tyskland. Våpenindustrien i USA vil ikkje risikere at Vest-Europa skal normalisere forholdet sitt til Russland, fordi dette vil øydelegge det skræmebildet av dette landet som er så viktig for å rettferdiggjere auka militærbudsjett.

Etter oppløysinga av Sovjetunionen var det sørgjeleg lite snakk om diplomatisk kontakt med Russland for å utvikle eit fornuftig, spenningsdempande økonomisk samarbeid den vegen. Militært samarbeid derimot, var NATO kjappe med å utvikle med fleire av Russland sine nære naboland – med tilhøyrande våpensalg til desse landa.

For å få bort dette økonomiske motivet (eit sokalla perverst incitament) for eit varig våpenkappløp, finns det ei enkel oppskrift: Ein internasjonal avtale, i FN-regi, om at all våpenproduksjon skal nasjonaliserast, og at eventuell våpeneksport berre kan gjerast til kostpris (med null forteneste til eksportørlandet). Då ville våpenproduksjonen framstå som det den er: Ei enorm utgift på statsbudsjetta. Dette ville vere ein stor stimulans til å satse kraftig på fornuftig diplomati og tillitsskapande samarbeid landa imellom, nettopp for å redusere militærbudsjetta så langt som det var tryggingspolitisk forsvarleg. Ikkje som no, der det er svære økonomiske interesser som roter det til i utenrikspolitikken fordi dei tener på konflikter.

Ikkje slik at eg trur at denne «enkle» oppskrifta blir brukt. Til det er dei politiske toppleiarane på denne kloden altfor svake.

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
9 dager siden / 2966 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1705 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
6 dager siden / 1580 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
7 dager siden / 1122 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 1062 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
17 dager siden / 643 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere