Hva er Intelligent Design?

Professor Knut Alfsvåg har nylig skrevet en kort artikkel om ID, der han uttrykker at det er problematiske aspekter ved den form for teologi som ligger til grunn for ID. Det må skyldes en misforståelse. ID beskjeftiger seg utelukkende med å beskrive  funn i naturen, og er overhodet ikke opptatt av teologi. Teologi er ingen basis for ID.  ID stiller  ett enkelt  spørsmål :Er det forhold i vår virkelighet som tilfeldige naturlige årsaker ikke synes å kunne forklare, og som best forklares med intelligent aktivitet? Det rådende syn på naturvitenskap er jo basert på tilfeldige reaksjoner mellom materien og  energi, og som skjer i henhold til naturlover.

Jeg har personlig ingen problemer med å akseptere at naturlige årsaker kan forklare det vi kan kalle død natur eller ikke-liv. Meteorologi, geologi, magnetisme, elektrisitet osv. kan forklares ren t naturalistisk. Men spørsmålet er: Kan de metoder som egner seg til å undersøke død natur, gi en fyllestgjørende beskrivelse av livet?

Liv er vesensforskjellig fra død natur. En stein er, mens liv leves. Den  minste enhet for liv utgjøres av en celle. Der skjer det kontinuerlig en stor rekke med reaksjoner. Slike reaksjoner skjer ikke i død natur. Selv den enkleste celle er mer kompleks enn noe vi mennesker har laget. Alle livets stoffskifteprosesser må følge en plan.

Vi må da stille spørsmålet: Hva er det i livet som best forklares med intelligent aktivitet? ID bevegelsen legger stor vekt på DNA. DNA inneholder all den informasjon som alle livets reaksjoner og prosesser trenger for å kunne foregå riktig. DNA representerer to store problemer for naturalismen: 1. DNAs opprinnelse. Vitenskapen kan ikke forklare hvordan DNA ble til. Professor James Tour er en verdens ledende proteinkjemikere, og forsker på nanonivå. Han syntetiserer alle de reagenser han bruker fra scratch. Han kjøper ingen reagenser. Han  har derfor stor kunnskap om hvor vanskelig det er å syntetisere kjemiske forbindelser. Tour sier at ingen av DNAs byggesteiner kan bli til spontant av seg selv. Vitenskapen kan derfor heller ikke fortelle oss hvordan det første gen ble til.

2. Vitenskapen kan heller ikke forklare hvordan DNA kan inneholde målrettet og spesifisert informasjon. Det er enorme mengder informasjon i DNA. DNA i en enkelt celle hos mennesket har like mye informasjon som et mini-bibliotek med 4000- 5000 bøker. For noen år siden  regnet man  med at mer enn 90 % av DNAs informasjon var "junk"- søppel. I dag har man funnet at mer enn 80 % av det human genom har biologisk funksjon. Hvor kommer denne informasjon fra hvis man utelukker en intelligent kilde?

Det neste område hvor ID representerer en god forklaring, er livets nano-maskineri. Hver eneste celle har tusenvis av motorer som utfører helt spesifikke oppgaver. Oppskriften for disse motorer ligger i DNA.(Hvordan  er det mulig?) Manualen for deres arbeidsoppgaver ligger også i DNA. Disse motorer er bygd av proteiner som må passe sammen strukturelt og funksjonelt.

Jeg vil omtale én av disse motorer, Kinesin, som flytter lass fra et sted i cellen til et annet sted. Det betyr at Kinesin mottar konkret informasjon om sine arbeidsoppgaver. Han får beskjed om å gå til punkt A for å hente en last som skal leveres ved punkt B. Kinesin vandrer langs en fiber som er en del av cellens skjelett. Når Kinesin begynner å gå dannes denne fiberen som fører den til rett sted. Når lasten er avlevert, brytes denne fiberen ned for å unngå at cellen vil bli full av slike fibre uten plass til alt det andre som cellen  inneholder. Det er vanskelig/umulig å forklare Kinesin med tilfeldighet. ID er en bedre forklaring. Hvis lasten er tung, kan flere Kinesin-motorer samarbeide. Da må de "snakke" sammen.

Proteinsyntesen er et annet område som best forklares med intelligent kontroll og regulering. Hemoglobin (Hgb) er et livsnødvendig protein. Ved blødning må det lages mer protein for å erstatte tapet. ET informasjons-system registrerer at Hgb er redusert. Det fører til at genet for Hgb aktiveres, men først må genet lokaliseres. Det består av 3443 DNA bokstaver. Et lite spørsmål: Hvordan klarer kroppen å lokalisere nøyaktig dette genet som ligger i et DNA med 3.2 milliarder bokstaver hvis man utelukker intelligent årsak i livet? Feil tåles ikke. Aktivering av genet betyr at det lages en kopi av genet. Men før genet kopieres, foretas korrekturlesing. Hvis det finnes en feil (det vil si en mutasjon i oppskriften) avmerkes det området hvor feilen er, og det sendes bud på et reparasjonssystem som  korrigerer mutasjonen.

Kopien av genet (som heter m-RNA) dannes i kjernen, men skal transporteres til proteinfabrikken (som heter ribosom) i cellelegemet. Da må m-RNA passere gjennom en åpning i kjernemembranen. Denne åpning er utstyrt med evnen til å kontrollere det som skal passere, og slipper ikke gjennom et m-RNA med feil. M-RNA blir merket med en oblat med "adressen" til det rette ribosom- slik som vi merker et brev med postkode.   Selv på nanonivå er det mange informasjonssystemer.

ET høna-eller-egget problem: Proteiner kan ikke bli til av seg selv. Livets proteiner dannes i ribosomet. Når det første protein skulle dannes, måtte det skje i ribosomet. Nå består ribosomet av 50 proteiner, og dessuten ligger ribosomet i en celle som består av hundretusener proteiner.  Så når det første protein i livet skulle dannes, måtte det allerede  eksistere en stor rekke proteiner.....

Jeg vil avslutte med  å omtale to forhold som krever forutseenhet- det vil si planlegging. Vanligvis får cellen tilstrekkelig tilførsel av vann ved enkel diffusjon. Men ved ekstrem vannmangel, som på fagspråket heter dehydrering, er slik enkel diffusjon utilstrekkelig. Da må store væskemengder tilføres raskt. Det oppnås med aquaporiner. I celleveggen  ligger et ferdig utviklet system som ved dehydrering aktiveres og danner en kanalåpning i celleveggen hvor millioner av vannmolekyler kan passere hver sekund. Jeg ser ingen annen forklaring enn at den  som skapte livet, visste at det undertiden kan opptre dehydrering (som hos barn er meget alvorlig). Derfor laget Han et system som ville bli aktivert ved behov.

Livet trenger energi. Sukkeret glukose er en kilde for energi, og må tilføres  cellens indre. Men glukose er et så stort molekyl at det kan ikke diffundere gjennom celleveggen. Det må transporteres gjennom. Derfor er det laget et transportmolekyl som utfører denne jobben. Dette molekyl transporterer utelukkende glukose som har en spesiell struktur som passer akkurat til et bindested på molekylet. Dette krever forutseenhet: Livets konstruktør måtte vite at maten vi spiser inneholder glukose og at glukose må tilføres cellens indre. Han måtte vite at glukose ble ført med blodet til cellens ytre. og at det måtte lages et transportmolekyl som hadde et område som var utformet slik at bare  glukose kunne bindes der.

Det er sterke reaksjoner etter lansering av nettstedet BioCosmos,no. Noe annet var ikke å forvente. BioCosmos er ikke i første rekke opprettet for å argumentere mot evolusjon, men for å vise skaperverkets storhet. Det vil bli lagt ned mye arbeid i tiden fremover for å bygge opp rikelig  materiale som viser naturens design.

Det rådende syn på naturvetenskap i vår kultur utelukker intelligente årsaker i naturen. Denne lille artikkelen viser noen enkle eksempler fra biologien hvor tilfeldighet synes å være en helt utilstrekkelig årsaks-mekanisme, og som aller best forklares med intelligent aktivitet. Jeg håper kristne forbereder seg på en tiltagende kamp i tiden fremover ved å gjøre seg kjent med ID. De to viktigste institusjoner for korrektur mot det økende sekulære presset er menigheten og familien, som derfor må sette av god tid for å få tilstrekkelig kunnskap om apologetikk.