Øystein Blymke

Tidligere ekspedisjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet
36

Etterlevelse av «Den gylne regel» er kanskje nok, til å skape fred?

Publisert: 28. okt 2019

«Mitt liv er mitt budskap» skal Mahatma Gandhi ha sagt, ifølge Inge Eidsvåg. I et tankevekkende innlegg gir Eidsvåg oss et lite innblikk i den berømte freds-søkende statsmanns livsanskuelse. En livsanskuelse som uttrykker mer i handling, enn i ord, de krav som må kunne stilles, til nestekjærlighet og toleranse, i  den «Den gylne regel»

For Gandhi var det viktig å kunne vise til resultater av egne livsgjerninger. Bruk av tallrike skrifter og religiøs forkynnelse om den rette vei til fred og fordragelighet, var ikke Gandhis måte å bringe sitt budskap ut på. Gandhi etterlevde, mer konsekvent enn de fleste, det kjente gjensidighets- eller nestekjærlighetsprinsippet, nedfelt i «Den gylne regel».

Gandhi må likevel sies å være et religiøst menneske. Men, han virker å ha vært mindre opptatt av hvilken religion, eller hvilke profetier og skrifter man skulle knytte den etiske nestekjærlighetsreglen til.

Gandhi synes heller ikke opptatt av å å diskutere det religiøse eierskapet til nestekjærligheten. Kanskje mente han til og med at det var nok for oss mennesker å «tro» - på nestekjærligheten. En tro som var forankret i at èn Gud står bak skaperverket, men da en Gud som vi mennesker  ikke må ansvarliggjøre verken for krig, fred, sult eller klimakrise.

Et område Gandhi har noe å lære oss sier Eidsvåg, er religiøs toleranse. Det må kunne forstås dit hen, at veien til fred og fordragelighet ikke nødvendigvis er å finne i de tusenvis av sider med religiøse skrifter som hver og en religion forfekter som den rette. Kanskje veien til fred og fordragelighet kort og godt er å finne i en omforent (interreligiøs) forståelse av de enkle, men grunnleggende ordene, i den gylne regel? Ord som sier det vesentlige om nestekjærlighet, om likeverdigheten, og om en gjensidig rettferdighetsforståelse. 

Gandhis religiøse toleranse innebar også at han kunne hente innholdet i sitt (freds)-budskap fra flere hellige bøker, også fra Koranen og Bibelen som Eidsvåg også påpeker i sitt innlegg.

Et annet område Gandhi har noe å lære oss, sier Eidsvåg, er om den «solidariske livsstil». Gandhi advarer blant annet mot å sette likhetstegn mellom framskritt og materiell velstand. Materialismen kan til og med, ifølge Gandhi, være et hinder for moralsk og åndelig utvikling.

Menneskets higen etter materialistiske goder alene, kan lett førte til en usolidarisk livsstil. Man bør imidertid være varsom med å feste solidaritetsevnen, kun en del av menneskeheten, og til deres ideologiske orientering, Grådighet og sterkt individualistiske preferanser som fører galt og usolidarisk av sted, finnes vel, både i vestlige, østlige og sørlige demokratier, enten de styres av konservative, liberalistiske eller sosialistisk innstilte mennesker  og ideer? 

Det vil derfor neppe være i tråd med toleranse- og nestekjærlighetsbegrepet, om man bygget sine ideologiske tanker og gjerninger på, en forutsetning om at bare mennesker med deres eget tankegods som kan føre en solidarisk livsstil.

Svaret er da kanskje, forhåpentligvis fremdeles i Gandhis ånd, ikke bare å vise religiøs toleranse, men også toleranse for tilstedeværelsen av et ideologisk mangfold, i kampen for en mer solidarisk livsstil, men selvfølgelig innenfor et demokratisk rettssamfunns konstitusjonelle rammer.

En kraftfull sosial bevegelse, i retning av den Eidsvåg etterlyser (i Gandhis ånd) må derfor kunne tilhøre oss alle, både mennesker på den demokratisk forankrede venstre- og høyresiden, for å si det mer tidsriktig og konkret. Hvis man velger å tro, at ens egen ideologi er den eneste som kan skape grunnlag for (ekte ment) solidaritet og nestekjærlighet, er sjansene små for å utvikle en folkebevegelse, det være seg for å forhindre klimakrisen, forsterke fattigdomsbekjempelsen eller å kunne få til en mer human og rettferdig migrasjon.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
14 dager siden / 1339 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1297 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 893 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere