Arne Øgaard

24

Våre barnebarns fremtid

Fremtiden kommer fortere enn vi aner. Mange har angst for det som kommer, andre håper det beste. Men hva kan vi egentlig gjøre for at våre barnebarn skal få en fremtid?

Publisert: 29. okt 2019

John M. Keynes spådde at den teknologiske utviklingen kunne frigjøre oss fra mye av lønnsarbeidet slik at vi ville få mer fritid til å berike våre liv. Men hvorfor gikk det ikke slik?

Etter krigen ble vi overveldet av amerikanske filmer med lykkelige familier i moderne bungalower. De kjørte store biler og bar elegante klær. Slik ville vi også ha det. Vi ville være som de på film, ha flere ting og mer penger. Dermed gjaldt det å skaffe seg jobb med høyest mulig inntekt. I stedet for fritid tok vi heller overtid. For hva skulle vi egentlig med mye fritid? Det er fint å ha kone og barn, men det går alltid best når en ikke er for mye sammen. Selv om vi ikke sa det høyt, opplevde vi jobben som det egentlige livet. I begynnelsen gjaldt dette bare menn, men da kjøkkenteknologi og barnehager frigjorde husmødrene, kastet også kvinnene seg ut i arbeidslivet. Der kunne vi tjene penger. Penger som ga status og tilgang til nye opplevelser. Det ga i det minste en illusjon av et rikt liv.

Noen ropte stopp

Vi levde lykkelige i troen på evig forbruksvekst. Mer eller mindre ubevisst trodde vi på markedsøkonomenes budskap om at jo mer vi kjøpte desto flere ville få arbeid. Når flere fikk arbeid kunne de også kjøpe mer osv., helt til alle i hele verden laget nye ting som de solgte til hverandre. Da ville alle få lønnsarbeid og så mange ting at all nød i verden ville være utryddet. En vakker visjon, men som Kenneth Boulding sa: «Den som tror at uendelig vekst er mulig i en endelig verden, er enten gal eller økonom». Mange hadde sagt noe lignende, men det gikk liksom ikke inn. Vi bare fortsatte å bruke flere og flere ting selv om det begynte å tære jordas ressurser. Samtidig hopet det seg opp avfall, havet fyltes av plast og atmosfæren av drivhusgasser. Noen ropte stopp, men markedsøkonomiens egen drivkraft lot seg i liten grad påvirke av protester og politisk styring.

De gamle volvene som kunne se inn i fremtiden har trukket seg tilbake. Men vi har pessimistene som spår at alt går til helvete. De tiltagende klimaendringene vil medføre ødeleggende ekstremvær. Sult, flom, ras, tørke og store branner vil enten ta livet av folk eller drive dem på flukt. I møtet mellom flyktninger og fastboende, kan det oppstå blodige kriger om de siste ressursene. I verste fall med atomvåpen. Kort sagt vil livet på jorda gå tapt i et forferdelig ragnarok. Fordelen med pessimister er at de sjelden har helt rett. Det eneste sikre er at våre barnebarn vil møte store endinger og utfordringer. Vi som vokste opp i vesten etter krigen har opplevd et materielt høydepunkt som neppe lar seg gjenskape.

Samme levestandard

Våre barnebarn vil bli de som overlever år med dramatiske kriser. Uansett om de overlevende blir mange eller få, vil de bli nødt til å bygge mye opp på nytt, og da trenger de andre forbilder enn glamorøse Hollywoodfilmer. Forhåpentligvis vil de lære noe av våre feil. De må forstå at økonomi betyr en rettferdig fordeling av varer og tjenester. Selv om vi i dag er mange på jorda, er det mat nok til alle. Vi har bare vært så elendige til å hjelpe hverandre til å skape gode liv for mennesker, dyr og naturen som helhet. Hvordan i all verden kunne vi tro at det skulle komme noe godt ut av begjær og grådighet ble sluppet fri som drivkrefter for samfunnsutviklingen?

Vi skulle i stedet satset på skaperglede og samarbeid. Jeg ser for meg at i fremtiden vil forbrukere, produsenter og mulige mellomledd møtes og avtale hva som skal produseres, og på hvilken måte. De vil også avtale hva som er en riktig pris slik at alle kan ha den samme levestandarden.

Bedre skole

Mange snakker om å ta vare på jorda, men i praksis bidrar de fleste mest til å bryte den ned. Vi gjennomskuer ikke i tilstrekkelig grad hva som driver oss. Pengene får lett makt over oss i stedet for at vi klarer å bruke pengemakten kreativt. Hvordan i all verden skal vi unngå dette? Jeg ser bare en vei, det er at når pengene har gjort sin funksjon gjennom handel og nyetableringer må de forvandles til lønnspenger for folk som driver med omsorg, forskning, undervisning og kunst. Det vi trenger mest av alt er et fritt kulturliv som inspirerer og gir oss innsikt i hvordan vi kan leve et godt liv uten et høyt materielt forbruk. Et kulturliv som styrker vår evne til samarbeid og til et liv som frie mennesker. Et kulturliv som får oss til å innse at å arbeide er å gjøre meningsfulle oppgaver og ikke en kamp for høyest mulig lønn.

Forutsetningen for at barnebarna skal få et rikere og mer inspirerende kulturliv er at de får en bedre skole. I dag snakker skolepolitikerne bare om regning, lesing og engelsk. Ingen spør om hvordan skolen kan utvikle fantasi og medmenneskelighet. Det aner meg at frykten for å henge etter i teorifagene ødelegger noe av det viktigste i barndommen, nemlig kreativiteten barna utfolder i rollelek. Det er utrolig hva barn kan fremtrylle av indre bilder. Denne billeddannelsen, evnen til å se for seg ny muligheter er kanskje noe av det viktigste skolen kan ivareta og videreutvikle gjennom en kunstnerisk undervisning. Jeg frykter at en generasjon som blir dressert til at læring er å hente informasjon fra nettbrett, har lite å stille opp når det kreves praktiske endringshandlinger.

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
14 dager siden / 1339 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1297 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 893 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere