Inge Eidsvåg

5

Mannen i lendeklede har fortsatt noe å lære oss

150 år etter at Gandhi ble født er hans lære stadig brennaktuell – i krig, konflikt og klima

Publisert: 25. okt 2019

Klokka 17 minutter over fem på ettermiddagen den 30. januar 1948, ble 78 år gamle Mahatma Gandhi skutt og drept. Da var han en indisk borger uten verken privat eiendom, offisiell stilling eller akademisk posisjon. Hans jordiske levninger fylte ei skoeske. Og likevel stanset politiske og religiøse ledere over hele verden opp for å vise ham den siste ære.

Lyset har sloknet

FN senket flagget på halv stang og sikkerhetsrådet avbrøt sitt møte. Statsminister Nehru brøt sammen i gråt da han fikk meldingen om drapet. Først klokka halv ni om kvelden hadde han fått samlet seg og kunne tale til det indiske folk på radio. Han begynte slik: «Venner og kamerater, lyset har forlatt våre liv og mørket rår overalt. Jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvordan jeg skal si det. Vår elskede leder, som vi kalte Bapu, vår landsfader, finnes ikke lenger. (…) Lyset har sloknet, sa jeg, og likevel stemmer ikke det. For det lyset som skinte i dette landet, var ikke noe vanlig lys. Lyset som lyste opp landet i alle disse årene, vil fortsatt skinne i mange år. Og om tusen år vil dette lyset fortsatt være tydelig, og hele verden kommer til å se akkurat det, og det vil trøste utallige hjerter.»

Hva kan vi lære? 

Drapsmannen, den 37 år gamle Nathuram Vinayak Godse, sa under rettssaken at «det var Gandhis provokasjoner gjennom mer enn 20 år som gjorde slutt på min tålmodighet, og min indre stemme befalte meg å drepe ham.» Men han tilføyde også at han hadde den aller største aktelse for Gandhi: «Før jeg skjøt ham, bukket jeg i ærbødighet og ønsket ham god reise.»

Har vi noe å lære av Gandhi i dag, 150 år etter hans fødsel? Mitt svar er et ubetinget ja. Ikke ved å idealisere han. Gandhi selv fryktet at hans lære skulle fryse til dogmer, og han advarte mot «gandhismen». «Hvis noen grunnlegger en sekt i mitt navn etter at jeg er død, kommer sjelen min til å skrike av angst,» sa han.

Konfliktløsning

Særlig tre områder av Gandhis arbeid kan inspirere til handling også i dag. Først og viktigst er fredelig konfliktløsning. Ingen annen har lært oss så mye om konfliktforståelse og fredelig konfliktløsning som Gandhi. I nesten hele sitt voksne liv sto han midt oppe i store konflikter. Først i Sør Afrika, deretter i India.

Gandhi så på ikkevold som den beste og mest menneskeverdige måte å løse konflikter på. Men ikke ikkevold for enhver pris. Vold var bedre enn feighet, mente han, og understreket derved at ikkevold er en aktiv og krevende kampform. Den fordrer organisering, forsakelser, ofre, utholdenhet og disiplin. Det indiske folk skulle ikke praktisere ikkevold på grunn av svakhet, men i bevisstheten om egen styrke.

Gandhis store fortjeneste ligger i at han forsøkte å leve det han lærte. Når han ble spurt om hva som var hans budskap til verden, svarte han: «Mitt liv er mitt budskap.» Idealer som ikke nedfelte seg i levd liv, var for ham lite verdt. De metodene i fredelig konfliktløsning som i dag brukes rundt omkring i verden, ble formet og utprøvd av Gandhi.

Religiøs toleranse

Det andre området der Gandhi har noe å lære oss, er religiøs toleranse. Ghandi var et tvers igjennom religiøst menneske. «Jeg kunne ikke leve ett eneste sekund uten religion», sa han en gang. Han var hindu, men hentet sterke impulser både fra buddhismen, islam, sikhismen og kristendommen.

Gud var for Gandhi én, men det går mange veier til ham. En for hvert menneske. Og hva har det å si om vi reiser langs ulike veier? Hvis et menneske når inn til kjernen i sin egen religion, har det samtidig berørt kjernen i alle religioner. Gandhi brukte dette bildet: «Tilhengere av forskjellige religioner kan noen ganger føle at forskjellene mellom oss ikke kan overskrides. Vi er skilt fra hverandre som eikene på et hjul. Men jo mer hver av oss prøver å komme nærmere navet – Gud – langs sin egen eike, dess nærmere kommer vi våre brødre og venner.»

Gandhi var ingen fundamentalist. «Villfarelser kan ikke forsvares, selv om det fins støtte for dem i verdens hellige skrifter», sa han. Religiøse tekster var for ham allegorier, filosofiske fortellinger som på hver sin måte forsøkte å si noe om Sannheten, om Gud. Han insisterte på at det på hans møter skulle leses fra flere hellige bøker, Bhagavad Gita selvfølgelig, men også fra Koranen og Bibelen.

Solidarisk livsstil

Det tredje området der Gandhi har noe å fortelle oss i dag, handler om solidarisk livsstil. Allerede i 1928 skrev han: «Hvis en hel nasjon med 300 millioner innbyggere (India) skulle bedrive den samme økonomiske utbyttingen som de vestlige land, ville de – liksom gresshoppesvermer – etterlate verden fullstendig ribbet.» Tenk om verden hadde lyttet til Gandhi den gang, så hadde vi kanskje ikke hatt noen klimakrise i dag!

Gandhi kritiserte Vesten for å sette likhetstegn mellom framskritt og materiell velstand. Selv mente han at materialismen var et hinder for moralsk og åndelig utvikling. De rike var sjelden moralske forbilder, og rikdom skapte ofte grådighet, misunnelse og konkurranse. Vestens demokratier var en umulighet, mente han, så lenge kløften mellom fattige og rike blir opprettholdt.

Aktuelt i dag 

På tvers av kultur- og landegrenser trenger vi en kraftfull sosial og politisk bevegelse, som med oppfinnsomhet og mot forsøker å løfte arven etter Gandhi. I en verden der FN lenge har advart oss om at vi styrer mot en klimakrise med ufattelige tragedier, da trenger vi mer enn noe annet selvoppofrende og forpliktende handling. Vi har analysene, vi kjenner fakta, og vi vet hva som må gjøres. Men vi handler ikke. Ikke slik at det virkelig monner. Da hvisker den magre mannen i lendeklede til oss: «Det er nok ressurser i verden til alles behov, men ikke til alles grådighet. (…) Ubegrenset individualisme er dyrenes lov i jungelen. Det fører til slutt til en alles krig mot alle. (…) Jeg har intet nytt å lære verden. Sannhet og ikkevold er like gamle som fjellene. Det jeg har gjort er å eksperimentere med begge deler i stor skala.»

Gandhis tenkning er en velprøvd og god metode for å løse de fleste konflikter på fredelig vis, for å skape religiøs toleranse – og for å kunne dele jordas knappe ressurser på en rettferdig måte. Alt dette behøver vi i dag.

En lengre versjon av denne teksten ble første gang presentert som et foredrag i Verdibørsen i NRK P2 1. oktober 2019.

Inge Eidsvåg

Lektor ved Nansen-
skolen

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere