Joachim Grün

14

Sølibatet og ekteskapet

En viktig samtale har begynt om det gamle livsformalternativ for troende som ikke kan leve i ekteskapet: sølibatet.

Publisert: 25. okt 2019

Helt fra Jesus ord og Paulus sine anbefalinger har det vært en den andre høyt aktede søyle ved siden av ekteskapet. Når så mange i dag mister muligheten og troen på ekteskapet, bør også våre lutherske og evangeliske kirker gjenoppdage sølibatet. Kanskje vil da kommuniteter bli en ramme for begge de kristne livsformer?

Med reformasjonen brøt den lutherske kirken med at prester og de som Gud har kalt skulle leve i sølibat. Sølibat som en alternativ livsform ble dermed nedtonet og forsvant etter hvert fra forkynnelsen. De som falt utenfor ekteskapet, opplevde ofte skam.  I 500 år har vi i de lutherske, evangeliske land, nesten mistet sølibatet bortsett fra den tid da også vår kirke hadde diakoner og diakonisser. Sølibatet som den alternative livsformen har ikke beholdt sin plass som et godt alternativ til ekteskapet.

Mange grunner 

Men i dag blir det mer og mer satt på dagsorden. Ikke bare av dem som erfarer at de ikke kan leve i ekteskapet f.eks. på grunn av sin seksuelle orientering, men kanskje enda mer av alle de troende som opplever at de ikke kan finne en ektefelle. Statistikken viser klart at det er svært mange kvinner og menn som ikke vil og/ eller kan komme inn i ekteskapet. Men også de mange oppløste ekteskapet og vårt individualistiske, flyktige og karriereorienterte livsmønster stenger ekteskapet for mange. Har de bare valget mellom et fritt flytende liv med skiftende partnere eller en stilltiende forsakelse å velge mellom? Og hva med de mange som har mistet sin livsledsager, men ikke har tro eller håp om å gifte seg igjen? Sølibatet har før vært et godt og respektert livsformalternativ som også kan møte manges nød. Det bør det blir igjen.

«Til Helhet» er en av de få evangeliske organisasjoner i Norge som taler frimodig om sølibatet. De legger til rette for den ærlige og trygge samtalen med mennesker med ikke heterofile følelser. Hvem ellers gjør og våger det? Deres leder Jens Fredrik Brenne understreker i VL den 15.10. at det er opp til hver enkelt hva de ønsker hjelp til, inkludert et liv i sølibat. 

Men vi behøver mange flere steder/miljøer hvor en åpen samtale om sølibatet kan finne rom og hvor troende som har valgt denne livsformen, også som et kall, kan dele sine erfaringer. La munkene og nonnene fortelle hvordan det er å leve uten barn og ektefelle – for Gud og sin neste!

Kall

Jesus bekrefter ekteskapet ved å si: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne 5 og sa: ‘ Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.6 Så er de ikke lenger to; de er én kropp. Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille.» 7 

Så viser Jesus at han kjente (som også den jødiske skriften for rabbinere «Talmud» beskriver) til at det finnes dem som er uskikket til ekteskapet mellom mann og kvinne for til slutt å åpne for sølibatet, som et kall, ved å si: « 11: Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt. 12 For det finnes noen som lever ugift fordi de er født uskikket til ekteskap, andre fordi mennesker har gjort dem uskikket til det; men det er også noen som selv har gjort seg uskikket til ekteskap for himmelrikets skyld. Den som kan, la ham ta det til seg.» (Matt. 19). 

Uten et kall fra Gud kan vi ikke forstå denne livsform og kan med Jesu ord ikke ta det til oss. Jeg har møtt mange modne, livsglade munker og nonner i forskjellige land som avspeiler noe av Kristi sanne bilde. Derfor kan jeg ikke tvile på at Gud gir dette kallet og at det kan være et meget rikt liv.

Paulus henviser til et skriftord om dette: «Gled deg du barnløse, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke fikk rier. For den enslige kvinnen har flere barn enn hun som har mann.» (Gal 4,27) Jeg tenker konkret på en nonne som kunne si det om seg og de mange barn – over 20 – hun ble mor for.

Psykologisk grense

Den 17.10. lot Vårt Land sykehuspresten på Modum Bad, Jon-Erik Bråthen, komme til ord. Han sier først anerkjennende at «Til Helhet» har «rett i å formidle tro på at en kan leve et meningsfullt liv i seksuell avholdenhet» og «at det er grunn til å ha respekt for homofile kristne som velger å være seksuelt avholdende.» Men så advarer han at sølibat kan være «uheldig» når mennesker møtes med det som en sterk forventing som andre velger for en. Det er sant at det vil være uheldig hvis det ikke velges fritt selv og det ikke erfares som et kall fra Gud. En psykologisk rådgiving som ikke kan fatte at sølibatet er et kall fra Gud, kan ikke «ta til seg» dens mening, som Jesus sier.

Økumenisk omvendelse 

Ved å ikke ha fremhevet sølibatet som alternativ i 500 år, i alle fall ikke forkynt det som Jesu så tydelig åpnet opp for, har vår lutherske og evangeliske forkynnelse forsømt å bevare dette livsformalternativ som kan gi velsignelse når det er et kall. I vår økumeniske tid da vi ikke lenger bare kan forkaste andre kirkers teologi og spiritualitet, bør vi vende oss om til hverandres sanne erkjennelser ved å lære av hverandre det vi har gitt lite fokus. Også for oss lutheranere og reformerte gjelder det å lære av Jesu ord om sølibatet som de gamle kirkesamfunnene har bevart.

Kommunitet

Men de har ikke bare forkynt om det, de har også bevart den form for felleskap som de som velger sølibat som kall har meget god hjelp av, nemlig et forpliktende felleskap som kan erstatte familien. Vi bør samtidig med sølibatet også gjenoppdage kommuniteten fordi det kan lett føre til en for stor forventing og overbelastning hvis alle de som Gud kaller til sølibat skal måtte leve sine liv alene. Noen makter det, og alle bør velge helt fritt, men la oss samtidig forkynne Guds nye familie som omfavner både gifte og enslige. Den vil utvide våre trange kjernefamilier. Jeg tror at vi i framtiden vil se nye fellesskaper som omfatter enslige som gifte i det man med rett kan kalle «Guds familie».

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere