Jesu etterfølgelse gjennom flere kirkesamfunn.

Oftestad kritiserer Folkekirken i et debattinnlegg på verdidebatt kalt: «Bekjennende kristne – et problem?» Kritikken gir en parodi på læren om rettferdiggjort ved tro alene, for så å ende i en hyllest til den katolske kirken. Men er dette en klok måte å vise bekjennelse av Jesus på?

I Johannes evangeliet kapitel 13, vers 35 står det: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre». Spørsmålet blir da, om det å krangle mellom kirkesamfunn viser frem Jesus slik at også nye mennesker ønsker å bekjenne seg til Ham. Alle kirkesamfunn har sine utfordringer, det gjelder også folkekirkemodellen. Derfor hører diskusjon med. Men om fokuset bare legges på forskjeller, hvor relevant blir kristendommen da for utenforstående? Det må legges betydelig mer vekt på det som binder sammen. Bibelselskapene er eksempel på institusjoner som genuint bringer kristne i fra ulike trossamfunn sammen. I Bibelselskapets magasin 4|19 berettes følgende om Bibelselskapet i Nasaret: «Den kristne befolkningen i Galilea er fordelt på flere kirkesamfunn, der de største er den katolske og gresk- ortodokse kirken. (…) I et samfunn som er preget av så mye splittelse bidrar Bibelselskapet til samarbeid og kristen enhet. Det gir Guds ord større kraft».

Stefanusalliansen beskriver det motsatte tilfelle mellom kirkene i Egypt: «Den daværende koptiske paven foreslo i 2008 at regjeringa skulle utarbeide en felles lov om personlig status for alle kristne. Men den ortodokse kirken, den katolske kirken, og den evangeliske kirken har av teologiske grunner ikke klart å bli enige. Arbeidet drar ut». Dette gjør at det fortsatt er problem for kristne par fra ulike kirkesamfunn, som søker skilsmisse. Da er det familieretten i sjaria som gjelder (Magasinet stefanus nr 6 2019).