Spaltist Hanne Linn Skogvang

‘Tis the season

Ingen ønsker å være et «pengesluk» eller anklages for å sitte med «sugerør i statskassen»

Publisert: 24. okt 2019

Det er høst og vi svømmer i sesongens basselusker. På bibliotekene i Oslo sitter gjestene på lesesalen og hoster og harker om en annen. Mange sitter bøyde over bøker og maskiner og knasker halspastiller og må stadig forlate rommet når det rett og slett blir for mye væske som kroppen verker etter å kvitte seg med fra nese og hals. Sykdom er hele tiden til stede i samfunnet vårt, men noen er mer synlige enn andre. De årlige influensa- og forkjølelsesbølgene er tross alt ufarlig og forbigående for de fleste.

I lys av årets statsbudsjett var det også mye debatt omkring sykdom og helseprioriteringer. Migrenepasienter ble skuffet over manglende tilbud til ny forebyggende medisin, kutt i brillestøtte og til tannhelse, for ikke å glemme AAP-ordningen. På toppen av det hele kom en artikkel om et brev fra Helfo til fastleger for å få dem til å reflektere over tidsbruken med pasientene.

Stadig forfall 

Sykdom er også et tema som har fått mer bevissthet i litteraturen. Karen Havelin har gitt ut romanen Les pakningsvedlegget nøye som handler om endometriose; Mimir Kristjansson har skrevet om sin kreftsyke mor gjennom flere tiår i Mamma er trygda. Slike bøker er med på å utvide mitt – og kanskje andre – sitt perspektiv på hva det vil si å ha en kropp. Den er i stadig forfall, og den råkes vilkårlig av ulike sykdommer gjennom hele livet. Noen av dem forsvinner ikke. Jan Grue skrev tankefullt om kroppen i Jeg lever et liv som ligner deres som kom i fjor. I forbindelse med flere intervjuer har han sagt at dersom han skulle «kjempet» mot sin muskelsykdom ville det også innebære en kamp mot selve kroppen.

Kroniske smerter

Det siste året synes jeg altså at oppmerksomheten min stadig vendes mot sykdom. Nettopp ikke bare som en unntakstilstand som kan «bekjempes,» men som en del av normalen. Noen lever med kroniske smerter. Det er vanskelig – både for de rundt deg og for deg selv, et perspektiv som er særlig tydelig i Kristjanssons bok. «Det er helt naturlig å ha en trang til å fikse smertene,» som Havelin skriver, «Det er svært ubehagelig når det ikke går an». I essayet In bed (1979) skriver Joan Didion om hvor lang tid det tok henne å erkjenne og godta den gjenvendende migrenen som rammet henne flere ganger i måneden som en del av sin egen hverdag i stedet for å innbitt tvinge seg til å fortsette som før. Men også hvilken lettelse det tross alt var at partneren led av samme tilstand. Så slapp hun å måtte forsvare og forklare, eller skamme seg for å måtte ligge i senga framfor å gjøre noe mer «nyttig».

Sterk bismak 

Nytteperspektivet lurer nemlig alltid i den andre enden. Det er ikke gøy å være syk, og i alle fall ikke når man stadig føler seg misforstått eller mistenkeliggjort. Helse som politisk felt er det i det hele tatt vanskelig, for det er mange hensyn som skal veies opp imot hverandre, og det handler selvsagt om økonomi. Bismaken er altfor sterk når det anslås i Helfo-brevet at fastlegenes tidsbruk antakeligvis «koster staten 1,1 milliard kroner i året».

I det siste har det også gått en debatt om PrEP-medisiner som forebygger hiv – en av de mest ødeleggende seksuelt overførbare infeksjonene vi kjenner til. Litteraturen og filmene om hva hiv gjorde med hele miljøer tiår tilbake, er sterk kost. Forebyggende arbeid og smittevern koster selvsagt – men bidrar på den annen side til å spare inn kroner i innleggelse og et livsløp med annen oppfølging. I NRK-saken som løftet spørsmålet om prioriteringen, blir også migrenepasientene løftet opp som en mer «verdig» mottaker av disse midlene av en politiker. Slik kan to pasientgrupper settes opp mot hverandre på problematiske premisser.

Nødvendig debatt

Ingen ønsker å være et «pengesluk» eller anklages for å sitte med «sugerør i statskassen». Oppmerksomheten om sykdom er derfor svært velkommen og et nødvendig tilskudd til debatten om kost/nytte når sesongen er her igjen.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5630 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3747 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1353 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1251 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1223 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1157 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1147 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere