Henrik Peder Govertsen

2

Disco, kirken og kreativiteten

Filmen Disco forteller en dyster fortelling om flere kristne miljøer, men den forteller også noe om de mange talentene og kreativiteten man kan finne i kirkene. Talenter som ofte kan forvaltes bedre.

Publisert: 24. okt 2019  /  690 visninger.

Av styret i Mediekonferansen MELT

Kjetil B. Larssen, Henrik Peder Govertsen, Simen Søvik, Anette Løken Jahr, Kjetil Fyllingen, Darjan Kovačič

Den kinoaktuelle filmen Disco har høstet positive anmeldelser for sin skildring av en jentes reise gjennom ulike, karikerte kristne miljøer. Dette har sparket i gang en viktig debatt om psykisk helse, teologi, kirkekultur og lederskap – en debatt kristne ledere har ønsket velkommen og tatt på alvor. Vi vil derfor rette fokus mot et annet aspekt ved filmen. Fortellingen om 19 år gamle Mirjam, som er lovsangsleder og pastorstedatter i en moderne, fiktiv kirke, og i tillegg er verdensmester i disco freestyle-dans, peker nemlig også på det faktum at kirken gjennom årenes løp har oppfostret mange kreative mennesker som har gjort og gjør karriere utenfor kirkens fire vegger. Og selv om filmen ikke har et hovedfokus på dette så er det likefullt et tema som bør snakkes om: spagaten mellom kirken og det sekulære. 

 VI TRENGER KIRKER SOM GIR KREATIVITETEN ROM

I kirker finner vi ofte mange kreative mennesker, som virker både i og utenfor kirken. Og opp igjennom historien har vi sett at kirker har vært blant de beste stedene for inspirasjon og utvikling av kreative talenter. Men noen ganger kan kirken oppleves begrensende og i verste fall kvelende for kreative sjeler. I boken ”You lost me” tar David Kinnaman utgangspunkt i intervjuer med et stort antall mennesker som har forlatt et kirkefellesskap, og forsøker å identifisere noen gjennomgående årsaker. En av årsakene han finner hos flere knytter han til opplevelsen av kirkens holdning til kreative yrker utenfor kirken. Det at kirken tidvis har vært så bekymret og kritisk til kreative uttrykk som film, musikk og annen sekulær populærkultur kan gjøre det krevende for mennesker med interesse og talent innen disse feltene å satse på en karriere i den retningen og samtidig finne sin naturlige plass i kirkefellesskapet. Og opplevelsen av at kirken etablerer et tydelig skille mellom ”oss” (kirken) og ”dem” (den sekulære verden), hvor sistnevnte er noe litt skummelt og farlig vi helst skal holde oss unna, kan gi mennesker opplevelse av manglende backing når de ønsker å gjøre alvor av drømmene sine, og en følelse av å trosse kirken. På den måten har kirken mistet mange av de mest kreative og talentfulle menneskene. 

 VI TRENGER SUNT KREATIVT LEDERSKAP

På sitt beste er kirken stedet hvor kreative samfunnsbyggere skapes, formes og inspireres. Dette handler mye om kultur, men også om forkynnelsen og hva som verdsettes. Håpet må være at Disco kan være med å løfte frem debatten om hva som skal til for å sikre sunne, levende og kreative kirker. 

26. oktober arrangerer TV Inter, Filadelfiakirken Oslo og Tro & Medier mediekonferansen MELT for tredje gang. Dette er en konferanse for dem som jobber eller er frivillige innenfor medier og kommunikasjon i eller utenfor kirken. Hensikten med konferansen er å samle dette miljøet for å lære, inspirere og utfordre hverandre til å nå ut i kommunikasjons- og medievirkeligheten vi alle lever i, og som endres fortere enn noen gang tidligere. Årets tema er nettopp kreativitet. Hva fremmer den og hva hemmer den? Hvordan tar vi vare på 19 år gamle Mirjam som gjør karriere utenfor kirken? Hvordan bygger vi en kirke som ikke bare aksepterer, men også ser verdien i kunst og andre kreative uttrykk? Og hvordan sørger vi for sunt kreativt lederskap? Vi tror dette er spørsmål som er viktige for dagens kirker å stille seg.

 VI TRENGER KREATIVE SAMFUNNSBYGGERE

En kirke som prioriterer kreativitet kan bli innadvendt, hvor de kreative ressursene først og fremst skal tjene kirkens aktiviteter og mål. Men en slik holdning tjener verken samfunnet eller den enkelte. Vi tror i stedet at kirkens oppgave er å utruste samfunnsbyggere som tar med seg sin kreativitet ut og bruker den til å prege samfunnet. Da blir ikke kirken et rom hvor man må prestere, men derimot et rom hvor man kan bli inspirert, oppmuntret, utrustet, og få muligheten til å blomstre. Ser vi på flere av kirkene i Oslo, finner vi der eksempelvis mange av byens artister, TV-produsenter, kunstnere og andre i kreative yrker. Vi tror ikke det er tilfeldig. Mens Disco får frem problematiske sider, mener vi det også er viktig å løfte frem at det nettopp er i kirkene at mange får rommet til å utvikle seg i sunne omgivelser. Spørsmålet er hvordan vi kan legge til rette for en kirkekultur hvor disse omgivelsene faktisk er sunne. For er det en ting som er sikkert så er det at den sekulære bransjen for kreativitet, kunst og underholdning også trenger positive samfunnsbyggere med en sunn ballast, som kan være lys og salt i sin verden. Og når det sekulære blir en stadig høyere prestasjonsarena må vi ha fokus på å bygge et kirkerom hvor man kan hvile fra dette presset, og kjenne at man er god nok, og i forlengelsen av det bli inspirert og utrustet til å face den kommersielle prestasjonskulturen man er en del av i hverdagen, og spre Guds rike i den.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
14 dager siden / 1339 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1297 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 893 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 857 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 819 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere