Verdidebatt

Et nøkkelvers til all bibelforståelse

Ingen kommer til himmelen, ved kun å tro at Jesus døde, og at han oppstod igjen. Dette vitnesbyrdet holdt jeg nylig på et møte i Sjømannsmisjonen i en bygd på Sunnmøre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvem av oss har ikke hørt og lest, de kjente versene i Romerne 10.9:

«For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud oppreiste Ham fra de døde, da skal du bli frelst»

Problemet med dette verset, er at alle kristne grupperinger, sekter eller evangeliske, katolikker og protestanter, kan slutte seg til denne bekjennelsen. «Alle» aksepterer og bruker dette verset, til sin fordel og tror seg «frelste». Men er det slik?

Nei, dersom dette verset blir stående alene og uforklart, vil det lede oss bort fra frelsen. Dette verset kan kun forståes ut fra påfølgende vers i:

Romerne 10.10:

«For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse»

Vi skal se på første del av verset: «For med hjertet tror en-til rettferdighet»

Hva betyr så «til rettferdighet»? Jo, det betyr, at du tror at du har tatt imot Guds rettferdighet, den «rettferdighet» som Gud skjenker oss i Kristus Jesus. Men om du tror det, betyr det da, at du virkelig har tatt imot «Guds rettferdighet?» Nei, det er slett ikke sikkert. Du kan tro det av egen vilje, men likevel ha null åpenbaring hva det betyr. Du forstår det bare ikke.

«Guds rettferdighet» må nemlig gis deg fra Gud. Han må «åpenbare» for deg hva «Guds rettferdighet» er for noe. Du klarer ikke tenke det ut selv. Derfor må det gis som en gave fra Gud, til deg. Det er dette som er å bli født på ny. Å bli født på nytt, er det samme som å ha fått åpenbart «Guds rettferdighet» og takket ja til den gaven. Ja, men er det ikke «bare å tro» - er ikke det nok? Nei.

Men er det ikke nok å tro på Jesus, at han døde og sto opp og at han var Guds Sønn?

Nei, ingen blir salig av å tro på dette alene. Du blir kun salig av å se din egen urettferdighet,- i lys av Guds rettferdighet. Du blir kun salig av å se din egen synd, - i lyset av Guds nåde.

Liv i synd

La meg illustrere med et eksempel: Personlig ble ikke jeg frelst før jeg var 25 år. I en ti-års periode hadde jeg levd et liv i synd. Jeg hadde syndet mye. Gjort grove synder. Jeg var aldri kriminell som sådan, siden min oppdragelse ikke tillot det. Likevel hadde jeg krenket mange mennesker og Gud. Jeg handlet ubarmhjertig, usindig, uklokt, aggressivt, såret og krenket mange mennesker på min vei. Knuste menneskehjerter. Syndene plaget meg ikke mye, for jeg hadde alltid en unnskyldning og forklaring for dem. Jeg hadde denne verdens ånd i mitt hjerte, ett verdslig sinn.

Så er spørsmålet: Når jeg så ble en kristen, - ble jeg da salig og tilgitt? - av å tro at Jesus døde og sto opp?

Nei, ikke umiddelbart. Det hadde ennå ikke skjedd et bytte, - av min selvrettferdighet - med Guds rettferdighet. Jeg hadde fortsatt et stort syndeproblem som ennå ikke var dekket over, og som jeg ikke hadde tilgitt meg selv, i lys av Guds nåde. «Guds rettferdighet» var ennå ikke opprent i mitt hjerte.

Men så plutselig ser jeg at min synd og min skam, var stor, - og jeg så også straffen, at den ble lagt på Jesus på Korset. Jeg skulle egentlig blitt straffet, pint for det onde jeg hadde gjort i 10 år, men Jesus led, ble pint, og ble altså straffet i mitt sted for 2000 år siden.

Men fordi Jesus var helt syndfri på jord, så kunne Gud erklære Jesus rettferdig. Foran djevelen og for himmelens engler og sjeler. Fra nå av kan han erklære mennesker rettferdige i Kristus dersom de tror.

Guds nåde

Hva så med meg? Hva skjedde mer? I forkynnelse på møter og i personlig bibellesning får jeg høre om Guds nåde og rettferdighet. Jeg begynner nå å hungre etter forsoning med Gud. Gud er villig - men er jeg? Jeg har jo dette syndelasset? Hva gjør jeg med det? Jeg kjenner anger i mitt hjerte. Jeg kjenner syndenød. Jeg taler med Gud om min synd. Han møter meg med kjærlighet og nåde. Jeg tror ham. Det er like før jeg blir født på nytt. Dette er veene og nødskrikene.

Gud vet om, - og han merker min anger, min indre gråt og min skam. Jeg føler meg liten og ydmyk. Gud vet at dette er ekte og oppriktige følelser. Han godtar min syndserkjennelse og bønn om nåde. All selvrettferdighet er død inne i meg. Jeg er fortapt. Nå kommer svaret fra Gud.

Nå gir Gud meg Jesu rettferdighet, ved den Hellige Ånd. Han døper meg i Ånd.  Ingen kan lenger anklage meg for syndene jeg hadde gjort. Han skjenker meg Sin rettferdighet. Og når jeg ser dette, så skjønner jeg at jeg angrer, og at jeg vil ikke synde mer, men leve for Jesus. I samme øyeblikk forstår jeg at jeg har blitt født på ny. I samme øyeblikk blir jeg salig, lykkelig, glad, tilfreds, tilgitt av Guds nåde. Fred kommer inn i hjertet mitt.

Hvis jeg hadde bare en mekanisk bekjennelse på at Jesus døde for meg, ville jeg ikke blitt frelst. Syndebyrden måtte av, og samvittigheten måtte renses i Jesu blod. Jeg ble badet i vannbadet i Ordet. Sjelen ble renset og fri. Og jeg hadde gjort ingenting.

Alt dette, hele prosessen, var det Gud som sto bak: troen, anger, syndserkjennelse, pånyfødsel, et nytt hjerte. Dette kan summeres opp i Romerne 10.10.

«I hjertet tror en til rettferdighet». Gud hadde gitt meg et nytt hjerte. «Med hjertet tror en til rettferdighet» Rom 10.10. Ikke mitt gamle hjerte, men det nye hjertet. Nå var det Guds tro i meg som virket. Ikke min egen tro. Guds rettferdighet råder i sjel, ånd og kropp. Nå er jeg salig. Jeg ble ikke salig før synden ble bøtt, og jeg mottok rettferdigheten i Kristus.

Etterord

Når det er få som vitner om slike omvendelser i dag, er det ikke fordi det er vanskelig eller komplisert, men fordi forkynnelsen mangler. Det forkynnes ikke tilstrekkelig om Guds gave i Kristus. Og Romerbrevet. I stedet forkynnes det om tegn, under og mirakler. Det virker ikke frem tro. Tro krever syndserkjennelse og synderens bønn om nåde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt