De enkle løsningene

I en artikkel i Vårt Land 22. oktober leser jeg at «Verden ble til gjennom ingeniørkunst, ikke evolusjon» og at «- verden er satt sammen med et formål, og ikke gjennom evolusjon, slik Charles Darwin hevder i sin evolusjonsteori. Teorien sier at naturen er så finstemt at verden ikke kan ha blitt til gjennom tilfeldige mutasjoner, men derimot må være et resultat av ingeniørkunst.» (- Steinar Thorvaldsen, informatikk-professor fra Universitetet i Tromsø og styreleder for stiftelsen BioCosmos), og videre: «– Jeg ønsker å være med på å utfordre det darwinistiske hegemoniet, fordi jeg tror det holder unge mennesker borte fra kristen tro» (- tidligere Ungdom i Oppdrag-leder Alv Magnus).

Sitatene mener jeg er med på å peke mot det ene ytterpunktet når det gjelder synet på hvordan liv har oppstått. I den aller ytterste enden befinner de seg som leser skapelsesberetningen i 1. Mosebok som kokeboka til Ingrid Espelid Hovig, og som fornekter både dinosaurer og alt annet som eventuelt måtte finnes før 6000 år f.Kr. I den andre enden befinner de hardbarka materialistene seg som mener at livet og vår eksistens var og er et gigantisk lottospill. «Intelligent design» mener jeg befinner seg relativt langt mot det første ytterpunktet i denne aksen, og minner ikke så rent lite om de såkalte «vitenskapelige begrunnelsene» til klimafornekterne, teorier og påstander som lettvint og tilforlatelig legitimeres av et antall akademikere, og som skaper et skinn av troverdighet. Hvor disse akademikerne kommer fra sies det lite om.

De enkle løsningene

Noen av oss har en hang til å velge de enkle løsningene, og vi velger dem fremfor spørsmålene. Jeg har hatt glede av å lese Spørsmålenes bok av den fransk-jødiske forfatteren Edmond Jabès, en tekst som «sender leseren i alle spørsmålenes himmelretninger», iflg. oversetteren Wera Sæther. Poenget mitt er at spørsmålene ofte kan være viktigere enn svarene. Eller sagt på en annen måte, undringen kan være viktigere enn løsningene.

Det er fristende for meg å skape en Gud i mitt eget bilde. Det er så mye enklere, da går alt opp. Det er lettere å snakke om en intelligent skaper som driver avansert ingeniørkunst, enn å undre seg over noe jeg med min ytterst begrensede forestillingsevne ikke er i stand til å fatte fragmenter av. Kreasjonismen og intelligent design mener jeg nettopp er et forsøk på å skape en gud i sitt eget bilde, en gud jeg kan forstå meg litt mer på. Paradokset er at selve begrepet "ingeniørkunst" etter min mening er med på å underbygge et svært så materialistisk grunnsyn.

De enkle løsningene er så besnærende, så nærliggende, og jeg forsyner meg med god apetitt. Det var vel strengt tatt det som var historien bak gullkalven også. Aaron fant en enkel og kjekk løsning på noe ingen skjønte seg helt på da Moses var i et viktig møte med Gud der oppe på fjellet.

Gud er ingen magiker

«– Når vi leser om skapelsen i 1. Mosebok, risikerer vi å fremstille Gud som en magiker, med en tryllestav som er i stand til å gjøre hva som helst. Slik er det ikke, sa paven i sin tale» (- sitat fra Vårt Land 29.10 2014.) Å skape er med andre ord ikke det samme som å trylle. Noen kunstnere kunne muligens tenkt seg et slikt verktøy, en enkel løsning som ville spare masse tid og arbeid. Men meg bekjent finnes det ikke enkle løsninger for kunstnere, å skape er en prosess uten snarveier.

Komponisten skriver note for note, kunstmaleren legger lag på lag med farge, nye dimensjoner skapes, liv oppstår. Noen ganger fjernes flere dager og ukers arbeid, males over eller skrapes bort, noen ganger begynner kunstneren helt på nytt, og kunstverket blir vel egentlig aldri ferdig. Det fullkomne er uoppnåelig for oss mennesker.

Gud som skaper og kunstner blir her i tiden aldri ferdig med sitt skaperverk. Han blir aldri ferdig med meg en gang, et mikroskopisk lite fragment i det store bildet. Jeg lever i en kontinuerlig forandring og utvikling som troende. Nettopp derfor har jeg sansen for gode gamle Darwin, jeg tror han så mer av skaperverket enn de salige kreasjonistene liker å tenke på.

Gud i og utenfor tid og rom

For meg som troende kristen er Gud utenfor tid og rom en grunnleggende forutsetning. Jeg forutsetter videre at Gud har skapt tid og rom. Det skapte, det jeg erfarer og oppfatter som min virkelighet er her innenfor tid og rom. Gud er både utenfor og innenfor tid og rom. Han skapte og han skaper. At Han for 6000 år siden eller mer hang kunstverket sitt opp på en vegg for siden å ikke røre det blir for enkelt, jeg tror han skaper hele tiden.

Jeg ser ingen motsetning mellom evolusjon og skapelse, tvert om. Gud er i tid og rom og skaper fortsatt. Men Gud ser også på sitt skaperverk utenfor tid og rom, fra begynnelsen til enden, og Han er såre fornøyd, fordi han ser det fullendt og fullkomment. Ikke for 6000 år siden, men når tid og rom endelig rulles sammen og evigheten åpnes for hele skapelsen. Da får vi møte kunstneren selv, noe jeg ser frem til med utilslørt forventning. Jeg har mye å spørre ham om.