Helseministeren har opplevd homohets skriver han på sin FB-side i helgen. Det er svært beklagelig at den offentlige samtalen ødelegges på denne måten, og ministeren har min dypeste sympati. Jeg håper at denne hetsen ikke vil stå i veien for en saklig samtale i det offentlige rom om gjeldende regelverk for innføringen av nye medisiner.
Helseministeren har gjennom mange intervjuer de siste to årene vist et engasjement for PREP-pillen og har talt varm for denne i disse intervjuene. At politikere, og også statsråder, har områder de har et særlig engasjement for (det man i interessepolitisk sammenheng kaller egne særinteresser) er ikke uvanlig. Men det folk flest forventer er at personer med beslutningsmakt viser en spesiell varsomhet på nettopp slike områder, særlig når det gjelder å følge vedtatte regler. Stortinget har vedtatt prioriteringskriterier for nye medisiner, blant annet innebærer dette at nye medisiner som tas i bruk skal være kostnadseffektive for samfunnet. Vurderingen av kostnadseffektivitet er en omfattende prosess og krever ressurser både fra legemiddelverket, sykehusinnkjøp, firma, leger og pasientforeninger.
Helseministeren har etter min mening fått en høyst berettiget kritikk. Han har valgt å bevilge en medisin som ikke har gjennomgått de vurderinger som Stortinget har angitt, samtidig som han har avslått andre medisiner som har gått gjennom dette nåløyet. Kritikken dette har medført er ikke det samme som hets – den er en forventing om at den samme loven skal gjelde alle grupper i samfunnet. Denne kritikken er heller ikke å sette pasientgrupper opp mot hverandre, den er en påpekning av meningsløsheten i å lage et regelverk hvis makthavere som tar beslutninger likevel velger å bruke andre parameter for sine beslutninger enn den loven som de selv har vedtatt.
At noen bruker denne diskusjonen om kostnadseffektivitet, regelverk og helseministerens prioriteringer som en anledning til å sende ut hets, er jeg den første til å beklage. Jeg har også selv mottatt hets for å ha ytret min mening i saken om PREP-pillen. I denne saken velger jeg å trosse både hetsen og påklistrede merkelapper. Å stille myndighetene til ansvar for hvordan de utøver sin makt er etter min mening en av grunnstolpene i et demokratisk samfunn og viktigere enn det å bli utsatt for enkeltpersoners vrede. Helseministeren skal ikke oppleve verken homohets eller annen hets for sine beslutninger. Men kritikk av egen maktutøvelse, det er noe helt annet, og det må han tåle.