Spaltist Espen Ottosen

Informasjonsleder Norsk Luthersk Misjonssamband

Skam som skremmer

Kanskje finnes det gode argumenter for å forby såkalt konverteringsterapi for homofili. At en slik praksis påfører mennesker skam, er derimot et dårlig argument.

Publisert: 20. okt 2019

Debatten om «homoterapi» – som også kalles «reorientering», «konverteringsterapi» eller «omvendelse av homofile» – har vært intens siden Til Helhet arrangerte et seminar på NLA høgskolen 16. oktober. Bråket vil antagelig fortsette siden VGTV snart kommer med en dokumentar om temaet og Stortinget i høst skal ta stilling til forslag om forbud mot konverteringsterapi.


Urealistisk håp

Jeg ønsker ikke å møte homofile med et budskap om at deres homofile følelser kan fjernes. Det skyldes at jeg har møtt mange homofile kristne som rett og slett ikke har opplevd dette – selv om de virkelig har ønsket endring. Jeg er redd for å gi mennesker et urealistisk håp og bidra til at de føler seg mindreverdige.

Men en ting er å være negativ til et lettvint budskap om at en metode kan gjøre homofile til heterofile. Noe ganske annet er det å sende politiet til de som mener at menneskers seksualitet iblant kan endres.


Ikke medfødt

Selv har jeg møtt mange som forteller at deres seksuelle orientering har endret seg. Jeg har ingen grunn til å tvile på disse historiene. De forteller sjelden om en totalforandring av typen «før var jeg homofil, nå er jeg heterofil». Men noen har altså opplevd små eller større endringer som gjør at de ikke lenger opplever seg som entydig homofile. Noen har også gått inn i heterofilt ekteskap.

Enkelte mener bestemt at menneskers seksualitet er medfødt og derfor ikke kan endres. Men en slik forståelse er svært omstridt. Nylig fastslo en stor forskningsrapport, ifølge tidsskriftet Science, at en homofil orientering i liten grad kan forklares med gener.

Foreningen Fri skriver i sitt politiske program: «Kjønnsidentitet og seksuell orientering, og språket man bruker for å beskrive disse, kan forandres over tid». En slik forståelse blir sjelden kritisert. Da blir det grov forskjellsbehandling hvis kristne sterkt kritiseres for et ståsted som langt på vei er tilsvarende.


Rammer ytringer

Det er åpenbart forskjell på å mene at en seksuell orientering kan endres og å mene at den – i noen tilfeller – bør endres. Den første påstanden handler om fakta. Er forskningen entydig, bør de som sprer falske fakta møtes med sterk motstand.

Den andre påstanden – altså at noen opplever enkelte seksuelle følelser som problematiske – handler derimot om etikk. Og da kan vi verken forvente at empirisk forskning avgjør spørsmålet eller at det oppstår full enighet i et mangfoldig samfunn.

Politikerne Helge Ytterøy L’orange og Bjarne Amundsen fra Åpne Høyre tok i Bergens Tidende 17/10 til orde for å forby «omvending» av homofile. De hevder at seminaret som Til Helhet arrangerte fører til at studenter blir «utsatt for en fullstendig uakademisk tilnærming, som kan påføre studenter skam for å elske den de vil».

En slik argumentasjon er problematisk. Først fordi ingen var tvunget til å gå på arrangementet. De studentene som hørte på Mike Davidson, valgte dette helt frivillig. Blir noe slikt forbudt, er det ytringer – ikke handlinger – som rammes. Dessuten: Når noen mener at en handling er gal, kan de med et annet syn alltid hevde at de påføres skam. Ja, er det ikke slik at L’orange og Amundsen påfører meg skam hvis mitt syn stemples som skadelig?


Sunn skam

Tusenvis av kristne mener at det er urimelig å likestille alle seksuelle følelser og preferanser. Isteden vil vi iblant oppleve en seksuell tiltrekning som en fristelse. Den som er gift vil ofte oppleve seksuelle følelser som ikke rettes mot vår ektefelle som uønskede. Betyr det at vi påfører noen skam ved å snakke negativt om pornobruk, utroskap eller tilfeldig sex?

Jeg forholder meg avslappet til at noen svarer ja, men ser det som en selvfølge at ingen dermed vil ha et forbud. Og for de av oss som mener at vi daglig synder i tanker, ord og gjerninger, er ikke målet å unngå alle følelser av skyld og skam. Tvert imot er det sunt å kjenne på slike følelser når vi mener å ha gjort noe galt. Og siden vi tror at Guds nåde alltid er større enn våre synder, får ikke syndfølelse og skamfølelse siste ord i våre liv.

8 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
16 dager siden / 1382 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
18 dager siden / 1339 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 842 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
18 dager siden / 832 visninger
Disco, kirken og kreativiteten
av
Henrik Peder Govertsen
24 dager siden / 697 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere